Løftet til det norske folk
Av: Anette Torjusen
Foto: Håvard Bjelland
Av: Anette Torjusen
Foto: Håvard Bjelland
Et løfte vi ga for flere år siden, kan nå bety liv eller død i koronakrisen.
Vi lovet å forandre livene til en million mennesker på fem år.
8000 av dem i Beseko i Etiopia. I en landsby hvor ingen ville bo.
Der stolte etiopiere rømte fra sykdom, død, fattigdom og sult.
Uten håp, fremtid eller drømmer.
Vi har endret mange liv i våre 73 år. Men dette, var det i det hele tatt mulig?
For å komme til Beseko må du kjøre bil i flere timer fra Shashamane, som ligger fem timer sør for hovedstaden Addis Abeba.
Veiene er av grus, med store huller og humper.
På en god dag kan et sta esel være eneste hindring på veien.
Men trær som sperrer og leire som har glidd ut er mer hverdags.
Veien kjennes uendelig, og innvollene får kjørt seg av all ristingen.
Men så ser du elva. Da vet du at du nærmer deg.
Du kan ikke ta feil. Elva er stri, brun og vill. Så vill at broen som tar deg over til Beseko som oftest er stengt eller rast.
Stien langs elva er eneste mulighet. Du må balansere på trepinner for å krysse elva og håpe at rekkverket holder.
Landsbyen og landskapet rundt, tar pusten fra deg. Nesten som et maleri for å tiltrekke turister, ligger den i en skråning. Grønn og frodig omgitt av dyr som beiter.
For tre år siden var det krise her. Folk flyktet, ble syke og døde. Små barn forteller om blodig diare.
De var tvunget til å drikke vann fra grøfter og elva, som var forurenset av avføring fra dyr og mennesker.
De var menneskene bak tallene. Der en av ni mennesker i verden ikke har tilgang til rent vann.
Eneste håp var å komme seg bort. Når koronakrisen treffer Etiopia, kan deres største håp være å bli.
I 2018 fikk Beseko rent vann. Å få vann til landsbyen var ikke enkelt.
Kirkens Nødhjelp måtte bore en 120 meter dyp brønn. 16 kilometer med rør måtte graves ned og strekkes til landsbyen.
Nå har de 14 vannstasjoner og 68 hus har fått innlagt vann på gården.
Møt to som har fått endret livene sine.
Vi møter 14-åringen omgitt av kompiser. Han ler og tøyser, for guttegjengen har nettopp reddet alle dyrene ut av naboens grønnsakåker. Midt i regntiden stikker de nemlig av og ødelegger alt som vokser og gror. Tramper i vei.
For over et år siden satt ikke latteren like løst.
— Alle rundt meg var syke, det var forferdelig. Det var så lite jeg kunne gjøre.
— Det har vært en stor forandring her etter at vi fikk vann. Vannet har også endret helsa til oss som bor her, sier han.
Bate bor sammen med foreldrene sine, besteforeldre og sju søsken. I et lilla hus med en stor hage. De har fem kuer, to esel og en okse.
— Jeg er veldig glad i landsbyen min, vi har mat og jeg har en fantastisk familie. Her er det lite bråk og vi går ofte på kaffe til hverandre.
Midt på gulvet i stua, sitter mamma og lager tradisjonell etiopisk kaffe. Der hun brenner bønner, kverner og heller dem i det kokende vannet.
— Jeg synes det er bra at alle hjelper hverandre her. Naboene våre er vennlige, og vi er ofte sammen.
Da alle ble syke rundt han, bestemte han seg for å ta grep. Etter å ha droppet ut av skolen i to år for å hjelpe familien sin, er han tilbake på skolen. Han drømmer om å bli lege, slik at han kan hjelpe syke folk.
— Som lege kan jeg være til hjelp for familien min og jeg kan hjelpe folk i landsbyen. Jeg kan kurere folk fra sykdommer og jeg kan redde liv. Jeg vil gjerne forandre livet mitt og lære mest mulig, sier forklarer han.
Den travle gutten digger at landsbyen har rent vann. I tillegg til å ha mange plikter hjemme, elsker han fotball. Og han elsker å svette. Da er det godt med rent vann.
— Jeg trener mye, det liker jeg. Både for å holde meg i form, men også fordi det er gøy. Spesielt liker jeg å spille fotball når det er mye stress hjemme og mye å gjøre. Da trenger jeg å komme meg bort litt, og da hjelper det å svette.
— Det rene vannet og den friske lufta her i Beseko holder oss friske.
Tenåringen har ikke problemer med å få dagene til å gå. Hver morgen henter han drikkevann og vann til vask og rengjøring. Etter skolen må han se til dyrene og hjelpe til i åkeren.
Han er utrolig sosial, og når han ikke spiller fotball eller hjelper til hjemme, henger han med venner.
— Noen ganger snakker vi om jenter også, det er mange vi synes er pene, flirer han.
— Jeg liker å være med vennene mine. Alle her respekterer hverandre og tar vare på hverandre.
Latteren og smilet sitter løst. Men også alvoret. Det er mye å gjøre for en ung gutt. Allikevel er det rom for drømmer og håp om en bedre fremtid.
Mangler familien vann på gården, er det ti år gamle Kila som ordner opp.
Hvis hun ikke er ute og løper.
Hun piler over det grønne gresset. Lett i steget, barbeint og i et flagrende skjørt. Med verdens største smil.
— Jeg elsker å løpe. Jeg kan løpe hel tiden. Det gjør meg så lykkelig. Spesielt hvis venninnene mine blir med.
Så er det kanskje ikke så rart. Hun deler hjemlandet Etiopia med verdenskjente løpere som Haile Gebrselassie. Men hun løper ikke bare fordi det er gøy. Hun har nemlig mange plikter i huset, som å hente rent vann til familien.
10 år gamle Kila Hirpo bor i en frodig del av landsbyen Beseko. Midt på en grønn slette ligger huset hennes omringet av en maisåker, avokadotrær, falske banantrær og eukalyptustrær.
Huset er bygget av leire, høy og trepinner, og rommer en stue og et soverom. Det deler hun med besteforeldre, mor, to brødre og en søster.
— Jeg elsker dyrene våre. Kuene som gir oss melk, oksene som hjelper oss i åkeren og eselet som hjelper oss å bære.
Hver dag henter hun vann både i elva og rent vann ved vannstasjonen.
Akkurat som vi fortalte med Bate, holder også Kila seg frisk. Det rene vannet bruker hun kun til å drikke og til matlaging.
Sammen med brødrene sine hjelper hun til på gården. Og hun har mange oppgaver.
— Jeg lager kaffe, henter vann, fjerner ugress fra maisåkeren og gir til dyrene, vasker klær og huset.
Ekstra stas er det å være med mamma på markedet. To dager i uken er det markedsdag i Beseko. Da handler de inn det de trenger til den etiopiske retten injera. Laget av det etiopiske melet teff som tilberedes som en kjempepannekake.
De handler grønnsaker og kjøtt som de serverer som sauser til injeraen.
Kila går i fjerde klasse, og hun er så glad i å gå på skolen at hun vil bli lærer. Det er nemlig en smart ung dame vi har med å gjøre. Som får toppkarakter i alle fag.
— Skolen er viktig for at vi skal utvikle oss og få en utdannelse. Jeg vil til universitetet, forklarer hun.
Matte er favorittfaget.
— Jeg vil så gjerne at andre skal skjønne hvor morsomt matte er, så jeg håper å bli lærer i blant annet matte.
Og er det for mye stress i hverdagen, vet hun hva hun skal gjøre.
— Da kobler jeg av med venner og løping. Det er så fint.
I 2014 gikk TV-aksjonen til Kirkens Nødhjelp.
TV-aksjonen det året slo alle rekorder og endte med 250 millioner kroner.
Rent vann skulle forebygge sykdom og smitte, hindre flukt og død. Redde liv og hindre konflikt. Verne mot vold og overgrep, gi utdannelse og arbeid. Og utvikle samfunn.
Mennesker i Afghanistan, Etiopia, Haiti, Pakistan, Somalia, Sudan, Sør-Sudan og Tanzania skulle få tilgang til rent vann.
På fem år skulle vi sikre rent vann. Til en million mennesker.
Lite visste vi da at jobben som ble startet da, kan bli livsviktig i kampen mot koronaviruset.
En viktig del av vannprogrammet til Kirkens Nødhjelp er at innbyggerne i Beseko selv skal ordne det praktiske rundt vannstasjonene. Det betyr at de vedlikeholder alt og sørger for at vannet fordeles rettferdig. I Beseko er Adjitu Buli, Shewaye Adugna og Aberu Dhaba med i vannkomiteen.
— I dag har vi flere kilometer med vannrør takket være Kirkens Nødhjelp. Vi har også vannrør mellom husene.
— Nå lever vi i fred. Før var det mye sykdom, men det er det ikke lenger, sier kvinnene i vannkomiteen.
Det kan Ebba Tafese bekrefte. Han er sjefen for vann, sanitær og hygiene-programmet til Kirkens Nødhjelp i Etiopia. I fjor fikk 185.000 mennesker rent vann i det folkerike landet.
Ebba er på hils med de fleste.
Han hadde en helt klar plan da han begynte i Kirkens Nødhjelp.
Han ville forandre liv.
Han er en av dem som har hatt ansvar for vannprosjektene i forbindelse med TV-aksjonen.
Det gjør ekstra stort inntrykk på ham å se folk få vann.
– Når folk for aller første gang i hele livet får se rennende, rent vann komme ut av rørene vi har bygget, og trygt kan drikke det, det gjør meg så stolt.
I 2019 hadde fem år gått siden TV-aksjonen, og det var på tide å se om vi hadde klart å nå målet.
Svaret var ja.
Penger fra TV-aksjonen sørget for at 1,7 millioner mennesker hadde fått rent vann. Innbyggerene i Beseko er noen av disse.
Vi hadde endret livene til 700.000 flere mennesker enn vi hadde lovet!
Nå er dette vannet livsviktig i kampen mot korona.
For hele Beseko betyr det at de kan holde hendene rene og forebygge der det trengs.
Vi trapper opp vårt livsviktig arbeid med vann, sanitær og hyigene for å forebygge en av verdens største globale kriser.