Midt i episenteret for den verste tørken på Afrikas Horn utgjør en enkel vannpumpe fra Kirkens Nødhjelp forskjellen på liv og død for storfamilien til Deqow Mohamed Ahmed.
Den intense varmen og det virvlende støvet slår mot oss idet bildørene åpnes. På veien har vi passert en rekke døde dyr, uttørkede kadavre som kanskje mer enn noe symboliserer sultkatastrofen i Somalia og på Afrikas Horn. Her, midt i dette mistrøstige ørkenlandskapet, parkerer vi ved inngangen til en oase av grønne og struttende planter, fulle av frukt og grønnsaker.
– Katastrofen er at det ikke har regnet skikkelig her på snart fire år, sier Deqow Mohamed Ahmed (25) og tråkker forsiktig mellom radene av høyreiste maisplanter. Rundt oss gror det bananer, sitroner og bønner. Straks utenfor åkrene er det knusktørt, og en dirrende sol sørger for nærmere 40 ugjestmilde varmegrader. Forklaringen på den skrikende kontrasten får vi da dieselmotoren til en liten vannpumpe nede ved elveleiet harker seg høylytt i gang. Øyeblikket etter spruter vannet ut med stor kraft, og blir ledet i åpne rør utover åkrene. Ved siden av står Deqows bestemor og smiler bredt med sin litt skrantne tanngard.
- Nivået på elven er lavt, og det er ikke mulig å få vannet opp og utover åkrene uten denne. Dette er livredningen vår, sier Abdi Abdiyus Baalle, og peker på den støyende pumpen. Hun hever stemmen og forteller oss at hun ble enke for noen år siden. Som mor til fire og bestemor til elleve var situasjonen vanskelig nok som den var – før tørken for alvor slo til her i Gedo-provinsen i Somalia, området som kanskje er aller hardest rammet av hungersnøden som herjer i det østlige Afrika.
- Uten vann kan ikke noe vokse, plantene forsvinner og dyrene dør. Overalt flykter folk fordi de ikke har noe å leve av. Det hadde ikke vi heller hatt uten denne pumpen. Takket være den har vi mat nok til hele familien på nesten tretti personer, samt ti geiter, fire kyr og to esler, sier den spreke bestemoren og røsker vekk ugress med sine godt brukte og trælete hender.
Kirkens Nødhjelps lokalt ansatte pekte ut enken og bestemoren som en av mange spesielt sårbare. Som selv i en ”normal” tørkeperiode ville hatt små, om noen, muligheter til å overleve uten hjelp. Med vannpumpen kan hun dyrke mat til seg og alle sine. Men også andre.
- Selv om vi er mange, kan vi også hjelpe 20 naboer med mat. Naboer som har klart seg noenlunde før, men som i denne ekstreme tørken ikke hadde hatt mulighet til å overleve uten hjelpen vi gir dem, sier Abdi og får tilbake sitt brede smil.
Om situasjonen nå er ekstrem, er befolkningen på Afrikas Horn og i Somalia langt fra ukjent med tørke. Med jevne mellomrom kommer regnet for sent og i alt for små mengder. Siden 1980 har det offisielt vært registrert 42 tørkeperioder. Kirkens Nødhjelp har siden midten av 90-tallet etablert flere langsiktige vannprosjekter som gjør befolkningen i stand til å takle lengre tørkeperioder.
- I størst mulig utstrekning forsøker vi å hjelpe vi folk der de bor, slik at færrest mulig legger ut på ukeslange marsjer der mange, særlig barn, dør i jakten på mat. Dette handler også svært mye om menneskers verdighet. Det sier seg selv at folk heller vil klare seg der de bor og hører til, fremfor å ende opp som nok et nummer i rekken av de hundretusener av mennesker som allerede oppholder seg i de mange flyktningleirene, sier Abdi Mohamed Egal, Kirkens Nødhjelps teamleder i Gedo-regionen.
- Uten vannpumpen hadde vi vært historie! Jeg overdriver ikke, vi hadde ikke levd nå, sier Abdi og stryker lille Akalife over de mørke krøllene.- Hvordan hadde situasjonen vært for dere uten denne støtten fra Kirkens Nødhjelp?
- Mens folk dør rundt oss, har vi det bra. Vi kan bli bo boende her hvor vi hører hjemme. Og vi kan til og med hjelpe andre. Jeg er så uendelig takknemlig.
Din støtte gjør at vi kan nå ut til enda flere mennesker med rent vann. Ønsker du å gi en gave, kan du benytte skjemaet under.