Kirkens Nødhjelp-magasinet
Tema: Partnerbasert bistand
Den syriske befolkningen lever under daglige bombetrusler, og få vestlige bistandsarbeidere og journalister tør eller får slippe inn i landet. Kirkens Nødhjelps partner GOPA rykker ut med mat, rent vann og psykologisk støtte når styrkene trekker seg ut.
Fader Alexi kjenner Kirkens Nødhjelp godt, der han nikker og smiler til de han har møtt tidligere, enten her i Norge eller i Libanon og Syria. Han har det typiske skjegget og klesdrakten til en gresk-ortodoks prest, og de grønne øynene gnistrer mens han snakker om arbeidet inne i Syria og de vestliges ansvar for sivilbefolkningens lidelser. Han er lei av å se at fremmedkrigere, våpen og penger smugles over grensa.
– Hvert våpen i landet betyr mer lidelse, sier presten, som er sjokkert over Norges avgjørelse om å sende mentorer til landet for å lære opp «moderate» krigere. Hvem er moderat i en krig, spør Alexi og slår litt oppgitt ut med hånden.
Paradoksalt nok har ikke den greskortodokse kirken i Syria nok med sine egne flyktninger. Siden krigen i Irak har kirkas diakonale organisasjon GOPA hjulpet irakiske flyktninger, og fremdeles har de programmer gående med hjelpetiltak for disse. I tillegg er Syrias befolkning i en av de største humanitære kriser i verden i dag. 5,1 millioner er på flukt i nabolandene, og 6,6 millioner er internt fordrevne. I tillegg lider de fastboende. Verst er det for de som bor i områder barrikadert av regjeringsstyrker og opprørsstyrker. Dit kommer ikke noen hjelpearbeidere inn, heller ikke de ansatte eller frivillige fra GOPA. Men Alexi understreker at de bare sitter og venter utenfor de okkuperte områdene og håper på at kampene tar slutt, som i Homs, der GOPA rykket inn i gamlebyen dagen etter at opprørsstyrkene hadde tatt med seg våpnene sine og dratt. Alexi viser villig bilder og video fra operasjonen. Bildene viser et sønderskutt Homs med søppel overalt – uten tilgang til elektrisitet eller rent vann.
– Selv om vi ikke er inne i de okkuperte områdene, så har vi kontorer omtrent overalt i Syria, med unntak av Racca, så vi er klare til å rykke inn med hjelp på få timer. Vi kan umiddelbart dele ut solcellelamper, mat, vann og madrasser, sier Alexi.
Som andre diakonale organisasjoner bryr ikke GOPA seg om religiøs eller politisk tilknytning. Det handler om å hjelpe naboen, understreker Alexi. Hovedkontoret til GOPA er faktisk i et område der flertallet er muslimer, og mange av de frivillige er muslimer.
– Kristne og muslimer har levd sammen i Syria i 1400 år. Det er viktig å holde fast i alle de gjenværende i Syria, slik at vi klarer å bygge opp landet igjen etter krigen. Derfor er jobbtreningsprogrammene våre så viktige. Når folk kan arbeide, blir de værende, og de kan bidra, sier Alexi. Kirken har jobbtrening for voksne, «Arbeid for penger»- programmer, utdanningsprogrammer og låneprogrammer for studenter som trenger bistand til å kunne studere videre.
– Uten folk nok blir gjenoppbyggingen vanskelig?
– Det er særlig viktig at kompetansen ikke forsvinner ut av landet. De fleste rike forretningsdrivende har dratt ut av landet, og det er problematisk at land som Canada jevnlig gir asyl til for eksempel alle ingeniører som vil ha asyl. Nå er det fire ganger så mange kvinner i Syria enn menn fordi mennene enten har flyktet eller er blitt drept. Det er særlig problematisk for en kultur som den syriske, der selve kjernen i samfunnet er familien, sier Alexi.
Kirkens Nødhjelp støtter GOPA på flere måter, og da særlig til arbeidet med vann og sanitær. Rent drikkevann er den viktigste hjelpen man kan gi syrerne i dag, understreker Alexi.
– Uansett hvor mye vi gjør når det kommer til vann og sanitær, er det ikke nok. Demografien endrer seg hele tiden. Et sted der man den ene dagen trenger vann og toaletter for 100 mennesker, trenger 500 hjelp dagen etter. Her må hjelpen trappes opp raskt. Folk venter ikke i månedsvis på en brønn, de drar videre. Nå jobber vi mye med hygieneprogrammer, medisinske tjenester og nødhjelp. Når krigen er over, trenger vi støtte til jobbprogrammer, utdanningsprogrammer og tiltak slik at folk kan bli selvstendig næringsdrivende, sier Alexi.
Tilbake