Kirkens Nødhjelp magasinet
Drap, gatekamper og ødeleggelser var hverdagen for Jane Chishimba (40) og Katempa Kyuma (50) fra Kongo før de flyktet til Zambia. Nå legger de sten på sten i sine nye liv samtidig som de bygger toaletter i flyktningleiren de bor i.
Vi møter de to damene i hver sin blå kjeledress. De har nettopp båret vann, som skal brukes til å mure opp toaletter i flyktningleiren Mantapala i Zambia. De er to av flere tusen flyktninger som måtte flykte fra urolighetene i nabolandet – Jane med sine fem barn og Katempa med sine tre.
– Mennesker ble drept, og vi flyktet for våre liv, sier Jane stille.
På slutten av 2017 flyktet over 685 000 flyktninger fra Den demokratiske republikken Kongo (DRC) til nabolandene, inkludert Angola, Burundi, Den sentralafrikanske republikk, Rwanda, Republikken Kongo, Sør-Sudan, Tanzania, Uganda og Zambia. I 2018 ble krisen i Kongo drastisk forverret. Det ble så ille at Jane og Katempa måtte ta med seg familiene sine og flykte.
Alt de eide ble igjen i Kongo.
Jane forteller at hun ikke turte å sove om natten.
– Vi var redde hele tiden, vi levde i usikkerhet og frykt.
Katempa forteller om angrep om natten, tyverier og grov vold.
– Vi kunne bli angrepet midt på natten.
Nå har de bodd i leiren siden 2018 og forteller at de endelig kan føle seg trygge.
– Her i Zambia lever vi i fred, og vi kan endelig sove trygt om natten, sier Jane.
– Vi kan sove godt uten å være redd for å bli angrepet. Her har vi alt vi trenger, skyter Katempa inn.
Kirkens Nødhjelp sørger blant annet for rent vann og gode helsetjenester og bygger toaletter i flyktningleiren.
Både Jane og Katempa er med på å bygge toaletter. Det er en del av vårt vann-, hygiene- og sanitærprogram.
– Ved å hjelpe til med å bygge toaletter har jeg fått muligheten til å tjene meg litt ekstra penger. Jeg bærer vann som skal brukes til å mure med og hjelpe til på anleggsplassen, forklarer Jane.
For Katempa betyr jobben at hun kan forsørge barna sine.
– Datteren min hadde fått jobb hos Kirkens Nødhjelp og anbefalte meg å søke. Det gjorde jeg og fikk jobben. Pengene jeg tjener har økt livskvaliteten min, sier hun.
I leiren er det både skole og gode helsetilbud, noe de to damene setter stor pris på.
– Jeg er veldig glad for at barna mine har tilgang til utdanning her uten at det koster noe. I Kongo var det en evig kamp om å skaffe skolepenger og utstyr, sier Jane.
Katempa setter ekstra pris på tilgangen til toaletter.
– Jeg er så utrolig glad for at vi har tak over hodet og tilgang til toaletter. Jeg kan gå på do når jeg vil, uten å måtte stå i kø. Vi får mat, men ikke nok til å holde en hel måned. Derfor er jeg så glad for at jeg kan jobbe i tillegg, sier Katempa.
Selv om livene deres har forandret seg til det bedre, er de bekymret for covid-19.
– Vi vasker hendene våre hele tiden og sørger for at barna også vasker hendene når de kommer hjem fra skole og lek.
I Zambia har de igjen turt å drømme om en lysere fremtid, selv om trusselen fra covid-19 henger over dem.
– Min drøm er at vi holder oss friske fra covid-19 og forebygger smitte. Samtidig håper jeg at barna mine kan få seg en god utdannelse slik at de kan få gode liv, avslutter Katempa.
Tekst: Anette Torjusen. Foto: Jason J Mulikita/Fairpictures.
Tilbake