Kirkens Nødhjelp magasinet
Tema: Fremtidens bistand
Jobbsøking er en av løsningene på fattigdomsproblemet. Utfordringen er at få bedrifter vil etablere seg i fattige land.
De fleste som har reist mye, har merket det. Korrupsjonen når man vil ha en tillatelse til noe annet enn vanlige turistopplevelser. Frykten for å bli stoppet av politiet for en «forseelse» som kan løses ved å betale penger på stedet. Bærekraftsmålene legger vekt på at næringslivet må på banen for å løse utfordringene i fattige land. Men hvor enkelt er det egentlig? På FN-dagen stilte næringslivet opp for å diskutere utfordringene.
– Investeringene fra norsk næringsliv går ned i Afrika og Asia fordi risikoen er for stor, påpekte Jon Vea, prosjektleder i NHO.
– Det er ikke for alle bedrifter å gå hodestups inn i disse landene. Man må tenke seg godt om når det gjelder risiko, svarte statssekretær i UD Tone Skogen.
Yara er verdens største gjødselprodusent og føler på ansvaret for å løfte opp verdens småbønder. I tillegg føler de det tyngende at jordbruket står for 25 % av de globale klimautslippene.
– Bærekraftsmålene er rettesnoren vi bygger all strategi rundt. Vi ser at småbøndene marginaliseres – de presses økonomisk fra alle kanter. Det er ingen tjent med, og utviklingen går rett vei. Vi er opptatt av at gjødsel skal brukes riktig for å løfte bøndene ut av fattigdommen. Nye IT-løsninger gjør at næringskjeden blir mer transparent, og bonden vet mer om hva han kan kreve. Utfordringen er å bevisstgjøre konsumentene. Dersom de er villige til å betale mer for etisk handel, så ser dette lovende ut, sa Terje Morten Tollefsen i Yara.
– Dere må ikke glemme å ta hensyn til asymmetrien mellom kvinner og menn. Jeg kom nylig tilbake fra Uganda der kvinner jobbet for en utenlandsk blomsterprodusent i skadelige omgivelser for 25 dollar i måneden. Arbeidslederne er menn, og kvinnene ble utnyttet og syke, sa Borghild Tønnesen-Krokan i FOKUS.
– Min erfaring er at kvinner har en langt mer produktiv og klok tilnærming til blomsterproduksjon. Ofte blir vi møtt av menn, men når vi spør dem om konkrete rutiner rundt arbeidet, må de tilkalle kvinnene. Vi ser at når kvinner tar kontrollen, sendes barna til skolen, og driften drives like bra i Afrika som i Norge, sa Tollefsen.
De seriøse aktørene ber om strengere rammer og et klarere regelverk, slik at de ikke forbigås av andre som tar snarveier. Samarbeid med fagforeninger og myndigheter, den såkalte nordiske modellen, er blitt en eksportvare. Stadig billigere robotteknologi vil fjerne de farlige jobbene, og mye taler for at man skal lykkes med å redusere fattigdom ved hjelp av jobbskaping også i fattige land.
– Vi ser at kvinnene utgjør halvparten av studentene på mange afrikanske og asiatiske studier. Kvinner tenker mer nettverk og mindre pyramide. Det gjør at jeg er optimistisk på sikt, sier Bjørn Haugland i DNV GL.
Tilbake