Kirkens Nødhjelp magasinet

01 2018

Frykter for langsiktig bistand

Tema: Fremtidens bistand

Frykter for langsiktig bistand

– Det er en farlig tendens at det er lettere å få penger til nødhjelp enn langsiktig bistand. Nødhjelp går på bekostning av gode, langsiktige prosjekter, sier forsker Desmond McNeill.

Desmond McNeill er forskningsleder på Senter for utvikling og miljø, og han har fulgt bistandsutviklingen i en mannsalder. Allerede i 1981 kom han ut med boka «The Contradictions of Foreign Aid».

– Mye av det jeg konkluderte med da, er fremdeles gyldig. Bbistanden er komplisert å administrere på grunn av stadig mer kontroll og regler. Dette er blitt mye verre de siste årene. De som gir penger, stoler ikke på organisasjonene som må dokumentere bredt både før og etter, sier McNeill.

Må gjøre feil

Forsker Desmond McNeill.
Forsker Desmond McNeill.

McNeill har nylig ledet et prosjekt som har sett på evaluering av svensk og norsk bistand, og gruppen hans har konkludert med at evalueringer er problematisk fordi bistandsorganisasjonene er redde for å rapportere feil. Dermed lærer man ikke av egne og andres feil.

– Her undervurderer bistands-organisasjonene giverne. I Norge ser vi at folk forstår at bistand er vanskelig, og at ikke alle pengene «kommer fram», men de støtter dem likevel. Bistandsfolk er for forsiktige og bør tørre å innrømme at det er vanskelig. Nordmenn forstår det, sier McNeill.

Vet lite

På tross av mye forskning vet man lite om hva som faktisk fungerer. Det finnes ingen enkle svar på det tidløse spørsmålet ‘Does Aid Work?’ McNeill trekker frem barnedødelighet som et område der man kan se at bistand har hjulpet.

– Samtidig så vet man jo at Kina er kommet langt, uten at de får bistand fra vesten, sier McNeill.

– Hvilke typer prosjekter ser man lykkes?

– Langsiktighet er viktig, det å planlegge og bygge opp tillit og innsikt. Da kan man satse på noen områder istedenfor å smøre pengene utover. Men det er kompliserte systemer når penger skal gå fra en eller flere donorer til en eller flere partnere, sier McNeill.

– Har man god nok kontroll med pengestrømmene?

– På 70-tallet hadde ofte land som fikk penger bedre kontroll enn de har nå. Nå er det så mange NGOer med prosjekter i Afrika at det er vanskelig for staten å ha oversikt; og dersom staten kontrollerer, vil organisasjonene ofte reagere, sier McNeill.

– Hva kan gjøre bistanden mindre komplisert?

– Nå snakkes det mye om automatisk overføring på individnivå, som at alle fattige får en minimum basisinntekt. Det kan ha mye for seg, sier McNeill.

– Og hva fungerer absolutt ikke?

– Når man ikke tenker langsiktig eller kartlegger behovet. Som vannpumper som går i stykker etter ett år, og lokalbefolkningen ikke har penger til å reparere den. Det er en fordel med store aktører som Kirkens Nødhjelp som har lært av erfaring hvordan dette gjøres, men problemet er nye aktører som ikke vet hvordan det bør gjøres, og som kanskje til og med konkurrerer ut de store aktørene som for eksempel har erfart at man må ta litt betalt for vannet slik at man har penger til reparasjon av pumpen senere, sier McNeill.

Tilbake