Kirkens Nødhjelp magasinet
Tema: Fremtidens bistand
Med jevne mellomrom rapporteres det i media at bistand ikke nytter. Vi som jobber i Kirkens Nødhjelp, ser jo at hjelpen kommer frem, men hvor langt kommer vi egentlig med pengene som samles inn eller overføres fra Norad og andre?
I dette nummeret har vi spurt forskere, yråkrater og bistandsarbeidere om hva som fungerer, og hvordan man bør jobbe fremover. Gjennomgående ser det ut til at bistand er bra for mottakerne, men at effekten varierer, uten at man helt klarer å sette fingeren på nøyaktig hva det er som skal til for å få mest mulig igjen for pengene. Men et gjennomkorrupt regime eller et land i krig hjelper selvsagt ikke, er konklusjonen til Kjetil Bjorvatn, professor ved NHH.
Flere av forskerne vi har snakket med, peker på at bistand i liten grad tar tak i de underliggende årsakene til fattigdom.
– Bistand er ikke per definisjon et gode. Bistand er rett og slett penger, varer eller kompetanse og altfor ofte for lite i forhold til hva som skal til for å løfte mennesker ut av fattigdom. Man kan si at bistand er et lite plaster på et amputert bein. Er bistanden riktig innrettet, kan den imidlertid gjøre mye, samtidig som at den kan gjøre skade dersom den støtter årsakene til fattigdom, som en dårlig regjering, dersom bistand til en regjering fører til at makthaverne ikke gjennomfører nødvendige økonomiske reformer, eller at bistandspenger går inn i statsbudsjettet og prioriterer pengene de har til egne prosjekter. De som gir penger, har sjelden en overordnet agenda, og penger gis strategisk istedenfor å brukes for å løfte folk ut av fattigdom. Dermed kan vi få en situasjon der stater som jobber målrettet mot fattigdom, får mindre bistandspenger enn stater som ikke gjør det. Utfordringen er at de underliggende årsakene sjelden endres ved hjelp av bistand, årsaker som behov for endret lovverk, styrkede eiendomsrettigheter, likhet og demokrati, sier professor Indra de Soysa ved NTNU.
I Finland har de analysert bistanden som de har gitt de siste tiårene, og Ilina Soiri ved Nordic Africa Institute i Uppsala har ledet dette arbeidet.
– Generelt kan man si at bistand hjelper når det er et klart behov og en vilje hos partnerne/mottakerne, og når bistanden er godt planlagt og målrettet – og eid av de som mottar hjelpen. Mangel på utvikling handler ofte ikke bare om mangel på penger. Det er videre og handler om mangel på muligheter, evner, makt og tilgang til ressurser. Derfor bør man analysere årsaken til problemene før man legger penger inn i det. Ofte handler det om mangel på menneskelige ressurser, mangel på institusjoner, manglende reformer av samfunnsstrukturene og et dårlig klima for endring. Jo mer penger gir makt til menneskene de er ment å hjelpe, jo bedre, sier Soiri, som i rapporten understreker hvor viktig det er å analysere situasjonen godt før man går inn med hjelp – sammen med lokale partnerne.
– For å skape en mer rettferdig verden må det settes inn tiltak både globalt, nasjonalt og på individplan. En dåre tror at en kan endre verden, men det er også en dåre som tror at man ikke kan gjøre noe. Alle tiltak for å bekjempe fattigdom teller. Vi har klart å løse mange utfordringer man trodde var umulig, så hvorfor ikke dette? Vi har bare én planet, og vi har dratt strikken til bristepunktet allerede, oppfordrer Soiri. På de neste sidene skal vi gå dypere ned i problemstillingen, og vi skal se nærmere på hvordan Kirkens Nødhjelp møter utfordringene i fremtidens bistand.
Tilbake