Kirkens Nødhjelp magasinet

01 2018

- Sats på privat sektor

Tema: Fremtidens bistand

- Sats på privat sektor

Allerede i dag er internasjonale organisasjoner så sterkt inne når det gjelder drift av skole, helsevesen og annen tjenesteyting at landene selv ikke har mulighet til å ta over, påpeker Odd Eirik Arnesen i Norad.

–Bedre tjenestetilbud må i framtiden komme gjennom privat sektor i de fattige landene. Storskaladrift kan ikke komme gjennom bistandsorganisasjoner fordi man når ut til for få mennesker selv i de store prosjektene, sier Arnesen, som ser en ny rolle for de ikke-statlige organisasjonene.

– Problemet i mange land er at de private tjenestene ofte er for dyre for den fattige befolkningen, men dersom organisasjoner som Kirkens Nødhjelp hjelper til med å fjerne utgifter, som opplæring, tilgang til strøm og infrastruktur, så kan man gjøre det lønnsomt for private å være i marginale områder, sier Arnesen.

Forventer for mye

Vi er midt i en befolkningseksplosjon, og frem til 2015 vil verden ha 2,2 milliarder flere mennesker å brødfø. Halvparten av denne økningen vil skje i noen få land: India, Pakistan, Kongo, Etiopia, Tanzania, USA, Uganda, Nigeria og Indonesia. Sett i lys av befolkningsveksten og utfordringer med krig og konflikt mener Arnesen at bistandseffekten har fått urettferdig mye kritikk mot seg.

I Kenya jobbet kaffeprodusentene under uverdige forhold og fikk svært dårlig betalt for kaffebøndene sine helt til Kirkens Nødhjelp hjalp dem med å danne et kooperativ som presset opp prisene.  Foto: Olav Saltbones.
I Kenya jobbet kaffeprodusentene under uverdige forhold og fikk svært dårlig betalt for kaffebøndene sine helt til Kirkens Nødhjelp hjalp dem med å danne et kooperativ som presset opp prisene. Foto: Olav Saltbones.

– Det er sjelden at bistandsprogrammer går helt galt. Det handler om graden av effekt, og vi vet nå at det å få med de rette personene og skape eierskap blant mottakerne gir mest effekt. Forankring og mottakeransvar er noe man startet tidlig å jobbe med her i Norge, sier Arnesen.

– Hvorfor har man ikke klart å endre verden i større grad etter så mange år med bistand?

– Selv Kirkens Nødhjelp har et lite budsjett å rutte med i forhold til en middels norsk kommune, og vi har forventet for store resultater av bistandsmidlene. Dessuten handler det om norske, politiske prioriteringer som møter prioriteringene til de som skal motta hjelpen, og det er ikke alltid uproblematisk. Man ser ofte på mottagerne som en gruppe, men det kan være like mange konflikter i en afrikansk landsby som i et norsk rekkehusområde, sier Arnesen.

Trenger nye løsninger

Jevnt over mener Arnesen at de profesjonelle aktørene har gjort prosjektene sine bærekraftige – ikke bare når det gjelder vedlikehold av brønner og infrastruktur, men også på andre områder som forsikringsordninger i jordbruket. Barnesykdommene innen bistand er snart fjernet, nå bør man vri bistanden inn på områder man ikke er vant med, mener Arnesen.

I Kenya jobbet kaffeprodusentene under uverdige forhold og fikk svært dårlig betalt for kaffebøndene sine helt til Kirkens Nødhjelp hjalp dem med å danne et kooperativ som presset opp prisene.  Foto: Olav Saltbones.
I Kenya jobbet kaffeprodusentene under uverdige forhold og fikk svært dårlig betalt for kaffebøndene sine helt til Kirkens Nødhjelp hjalp dem med å danne et kooperativ som presset opp prisene. Foto: Olav Saltbones.

– Å bidra med opplæring og rammene rundt privat sektor er veien å gå for å kunne skalere bistanden. Man må erkjenne at noen er for fattige til å bruke private tjenester, og disse må man lage et nettverk for, men fokuset bør ligge i å hjelpe private aktører med å øke inntjeningen. Prosessindustrien i landbruket vil bli den viktigste arbeidsplassen for unge i fattige land, sier Arnesen.

– Bør Kirkens Nødhjelp og andre bistandsorganisasjoner gå inn som investorer og aksjeeiere?

– Ikke-statlige organisasjoner er ikke gode investorer, men de kan bli gode i å skape rom for at private kan tjene penger, for eksempel ved å hjelpe dem til å jobbe mer effektivt eller koble dem på markedene bedre. Om vi ikke får lokalsamfunnet til å bli mer produktivt, så er det rett og slett ikke bærekraftig at vi tar over driften av helse, vann, skole og annet, for staten vil aldri klare å ta over. Skulle det skje, ville man ha laget en enorm offentlig sektor som landets økonomi ikke vil klare å håndtere, sier Arnesen.

– Mer mikrokreditt vil ikke løse dette?

– Nei, for mikrokreditt er et fattigdomsmarked der man selger de samme produktene i det samme markedet. Man kan gi kreditt slik at produktene blir litt bedre, men det vil bare presse ut de etablerte produktene i det samme markedet, sier Arnesen.

Tilbake