Kirkens Nødhjelp magasinet
Årets klimapilegrim er i gang, og vi fikk være med 60 flyktninger på vandring i Telemark.
Å gå pilegrimsleder virker å være mer populært enn noensinne. Før gikk man for helbred. I middelalderen kunne man dømmes til å gå pilegrim. Vandringen skulle gi deg tid til å tenke nye og bedre tanker. Med på ferden fikk man et kirkepass som ga en billig mat og husly. Hellige Birgitta gikk fra Sverige til Roma på 1300-tallet med denne bønnen på leppene: «Herre, vis meg din vei og gjør meg villig til å vandre den». I dag går mange de gamle pilegrimsledene, og i Norge har man nå tre pilegrimsprester som arrangerer vandringer og gudstjenester for de som går for å finne ro, nye veier eller et bedre forhold til Gud.
– Jeg er ikke så opptatt av de som går alene. Målet mitt er å skape fellesskap. Å gå sammen. Vandringen åpner opp et terapeutisk rom. Under vandringen blir skillene hvisket ut – skillet mellom syk og frisk, mellom innsatte og oss andre. Så lenge som man går, har man håp, sier prostidiakon Eilev Erikstein. Han arrangerer årlige pilegrimsvandringer for psykisk syke og for innsatte.
– En av de innsatte jeg hadde med meg for noen år siden var så sint da han startet turen. Han var sint på dommeren, sint på systemet og ville bare ta hevn. Litt uti vandringen gikk han gjennom en tunell og fikk en slags åpenbaring. På den andre siden ba han meg om å velsigne ham «slik man gjør for barn som skal døpes», sier Eilev.
– Jeg fikk skikkelig gnagsår og følte ikke akkurat at jeg satt inne. Vi sov en natt i lavvo, og pilegrimsturen var en opplevelse, sier Tommy, som var med på vandringen i fjor.
I sommer gikk fire diakoner sammen om en pilegrimsvandring i en gammel led nær Bø i øvre Telemark. 50 flyktninger ble med på pilegrimsturen, som var en del av fjorårets klimapilegrim. Klimaendringer er en viktig del av årsaken til at mange flykter, minner Kirkens Nødhjelps Ragnhild Toyomasu om.
– De fleste flyktninger har lagt ut på en vandring på et eller annet tidspunkt, sier Ivar Solbu, diakon i Sauherad.
– Pilegrim er å bryte opp til noe bedre, og det er jo det flyktningene gjør. Om en pilegrimsvandring ikke forandrer verden, så forandrer det kanskje litt på tankene våre rundt at det er 68 millioner mennesker på flukt i verden i dag. Vi kan ikke ta imot alle, men menneskemøter gjør noe med oss, sier Eilev Erikstein.
Det er blitt en tradisjon å gå pilegrimsturer for å vise det folkelige engasjementet verden over. I 2015 gikk, syklet, padlet, seilte og toget tusenvis av mennesker fra Nordkapp til Paris for en rettferdig klimapolitikk. Bare i Norge tok det oss til sammen en og en halv gang rundt jordkloden. I 2019 går vi for å vise politikerne at vi trenger ambisiøse klimamål. Det blir aktiviteter gjennom året med særlig fokus på i mai og juni. På nettsiden klimapilegrim.no kan du følge med på siste nyt og også legge inn dine egne skritt. For som Eilev sier: Det handler bare om å sette den ene foten foran den andre. Om det ikke var noen fremtid, en vei for oss, ville vi ikke brydd oss med å gå, fastslår prostidiakonen.
Tilbake