Kirkens Nødhjelp magasinet

01 2019

Traumebehandling ikke nok

Traumebehandling ikke nok

– Medisin og terapi er ikke nok. For å komme seg over traumet trenger de også hjelp til å komme seg i jobb, få en bedre økonomi og et bedre nettverk, sier psykolog Sharmin Zainal.

Blant jesidier er det mange som sliter etter å selv ha vært i IS-fangenskap eller fordi de har nære familiemedlemmer som har vært det.

– For mange er det nok med psykisk førstehjelp, noen som støtter dem og som lytter. Vi screener de vi mener trenger ytterligere hjelp, og lærer dem å takle traumer med pusteøvelser, sinnemestring og andre metoder. Kunst er veldig effektivt fordi den er indirekte. Pasientene trenger ikke å snakke direkte om traumene, men mer om hvordan de håndterer dem. Terapeuten spør, men kommenterer eller dømmer ikke. Ved at de får vise ting indirekte føler de at terapeuten forstår dem, sier leder for programmet i Irak, Maura Reap.

Tilbake på traumesenteret til Kirkens Nødhjelp i Al qosh følger vi Zainal, som både leder kunstgruppene og den mer tradisjonelle pasientbehandlingen én til én. Hun har jobbet for Kirkens Nødhjelp i to og et halvt år i et område med både kristne og jesidier. To ganske ulike kulturelle grupper når det gjelder å håndtere seksualisert vold.

– De kristne her vil ikke innrømme at de har et problem, den sosiale kontrollen er for stor. Jesidiene er vant til å be om hjelp. De kommer ofte sammen, mens de kristne kommer i skjul, først til legen på sykehuset, som så sender dem til oss. Alkohol er et stort problem i området. De som er mest traumatiserte, er IS-slavene og de som lever i et ekteskap med vold, voldtekt og alkohol. Når mennene føler seg maktesløse, lar de det gå ut over kona, sier Zainal.

– Hva gjør man i slike tilfeller?

– Vi har både familieterapi og jobber med familien indirekte via lokalsamfunnet. Vi har en del gruppesesjoner i landsbyer der de har spesielle utfordringer. Er problemene for store, sender jeg dem til psykiatere i Duhok, sier Zainal.

– Hvilke saker synes du er vanskeligst å håndtere?

– Der ofrene ikke får støtte fra familien, og de ikke får lov til å ta imot hjelp. Noen får ikke en gang lov til å snakke om problemene. Det er trist, sier Zainal.

Tilbake