Kirkens Nødhjelp magasinet
– Vennene mine misunner meg konfirmanttiden, særlig det at vi drar på konfirmanttur til London, sier Mathea Falch, konfirmant i Frikirken i Halden.
Vi er på Greåker en kald lørdag. Frikirken er preget av 18 konfirmanter fra hele Østfold. I år har man valgt å samle dem for å lage en morsommere konfirmanttid. De har allerede vært på leir sammen og blitt bedre kjent. Nå skal de overnatte i kirka, øve på et teaterstykke, bake boller og synge sammen. Vi drar Mathea Falch og Inger Marie Labori Brattberg til side for å høre hvordan konfirmanttiden er for dem, og hva de gleder seg mest til. Penger og gaver er det ingen av dem som nevner. – Jeg har begynt å planlegge festen. Det er et sjokk at vi er konfirmanter nå, at det er vår tur. Det blir veldig fint med konfirmantgudstjeneste. Jeg håper vi får vist hva vi har gjort dette året. Kanskje vi kan vise frem et skuespill, sier Mathea. – Tenk at du skal sitte der og høre at andre holder tale for deg, sier Inger Marie. – Ja, jeg kommer til å bli veldig rørt, sier Mathea. – Hva betyr det for dere å gjenta dåpsløftet? – I hverdagen kan troen komme litt i andre rekke. Det blir fint å bekrefte dåpsløftet, sier Mathea.
– Og vi lærer utrolig mye på hvert møte og får høre andre syn på historiene i bibelen, sier Inger Marie.
Det er ikke bare alvor i konfirmasjonsundervisningen til Frikirken. Jentene forteller ivrig om at de har vært med på bibelsmugling i skogen. Der fikk de bibler i ulike farger som skulle smugles inn til ulike menigheter. Men ingen hadde fortalt dem at venners venner var leid inn som fremmede voktere i skogen, voktere man måtte forhandle med for å komme seg videre. – Det var ganske seriøst, for de gikk rundt med lommelykter og banket på dører og vinduer. Vi kjente dem jo ikke, så vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre, sier Inger Marie. – Da forhandlet vi med dem og fant på en dekkhistorie, legger Mathea til. Hvert år drar konfirmantene til London for å besøke en organisasjon som heter Teen Challenge, som er et kristent alternativ i rusomsorgen. Der skal de hjelpe til med for eksempel matutdeling. De besøker også den store «Hillsong» kirken. De skal også besøke familier der. Tilbake i Norge skal de – selvsagt – delta i Fasteaksjonen og samle inn penger til Kirkens Nødhjelps arbeid. – Familien min går med bøsse hvert år. Mamma har bodd i Afrika på et sted der de hadde lite mat, så hun snakker alltid om hvor viktig det er å bli med på Fasteaksjonen, sier Mathea. – Fokuset i år handler jo mye om klima og hvordan man kan bistå slik at fattige bønder kan dyrke mer klimatilpasset. Hvor opptatt er dere av klimaendringene?
– Man ser jo på nyhetene at jorden påvirkes, og vi prøver å gjøre vårt beste. For eksempel har vi regler hjemme for å ikke sløse vann, som at man ikke må la vannet renne når man pusser tennene, sier Mathea. – Vi bor på hytta vår hele sommeren, og der er det ikke innlagt vann, bare en vanntank med regnvann. Da slår vi vannet av når vi tar sjampo i håret. Det er blitt en vane, så nå gjør jeg det hjemme også, helt automatisk, sier Inger Marie.
På bildet: Dyder som vennlighet og trofasthet er på agendaen for Mathea Falch og Inger Marie Labori Brattberg, som er konfirmanter i Frikirke.
Tekst og foto: Aina Johnsen Rønning
Tilbake