Kirkens Nødhjelp magasinet
Pilegrimsvandringer er blitt populære de siste årene, men visste du at man seilte pilegrim i gamle dager? Nå leter man etter en ny pilegrimsled ned den nordnorske kysten.
– Det var jo gjerne en straff at man måtte dra pilegrim, og fra Nord-Norge til Nidaros dro man med båt. Vi har lett lenge etter pilegrimsleden de dro, og har blant annet funnet vannkrukker som ble solgt ved St. Olavskilden i Nidaros, her på Rødøy, sier Bernt Aanonsen. Han er på sin tredje pilegrimsseilas til Trondheim og Olavsfestdagene. Denne gangen har han med seg Kirkens Nødhjelp og seiler som klimapilegrim. – Det er jo mye jobb, selv om man ikke går på beina. Man må være konsentrert og jobbe hele tiden, sier Bernt mens han dorger eller dregger eller jibber eller hva de nå heter, disse seiluttrykkene.
De fleste som går pilegrim i Norge, går St. Olavsleden og Gudbrandsdalsleden. Til sammen er det syv leder å gå til fots og én med seil. Kystpilegrimsleia går fra Egersund til Trondheim. Nå leter man etter leden sjøfolk tok også sørover mot Trondheim. – Vi har visst at dette har vært en pilegrimsled, og nå graver vi frem historier for å bevise det. Blant annet har vi funnet at på Sortland kunne man får tilgivelse for hva det skulle være så lenge man bare deltok i en gudstjeneste der. Så hellig var kirken, sier Aanonsen.
– Hvorfor er dette blitt så viktig å få klarhet i nå, så mange generasjoner etterpå? – Kirkas tilbedelsesuttrykk er blitt mer fysisk de siste årene. Tidligere var det bare tanken som telte, og dette med pilegrim var mer en åndelig reise. Nå har folk behov for å gjøre noe som gir mening for dem, og pilegrim er en del av den nye måten å tilbe på. Blant annet har vi fått konfirmanter til å gå pilegrim som en åndelig tur. De måtte hjelpe hverandre, og de fikk føle på friheten i å endelig ta av seg på føttene og gå inn i kirka. Veldig moro å se hvor gøy de syntes det var, sier Aanonsen.
Men det holder ikke å finne ut at pilegrimer faktisk seilte innom ulike kjøpsteder på vei til Trondheim. Det er også nødvendig med et tilbud for de reisende for å få godkjent den som en offisiell pilegrimslei. De reisende må blant annet få tilbud om overnatting og mat. I Trondheim finner vi pilegrimsprest Einar Vegge i ferd med å gi dagens pilegrimer sin velsignelse. Da vi møtte ham under Olavsfestdagene, hadde det kommet 40 pilegrimer fra syv land de siste to dagene. I fjor ble det delt ut 1170 Olavsbrev til pilegrimer som hadde gått minst ti mil og vært innom seks nøkkelsteder.
– Nidarosdomen har vært den viktigste pilegrimskirka i Nord-Europa, og gjennom århundrer har folk kommet hit for å finne fred, sier Vegge og geleider oss ut av kirka etter gudstjenesten. – Hva tenker du om dette med pilegrimsseilaser. Er det ikke litt juks? – Hehe, nei, juks er det ikke. Det var en tidlig keltisk tradisjon at munker lot seg drive av gårde på havet dit Gud ville. Noen havnet på norskekysten, antakelig som de første pilegrimene. Nå gjøres det et grundig arbeid for å finne viktige steder på kystleden også nordpå, sier Vegge.
På bildet: Einar Vegge holder pilegrimsgudstjeneste i pilegrimskatedralen Nidaros. Mer enn tusen pilegrimer kommer hvert år til Nidarosdomen, noen av dem i båt.
Tekst: Aina Johnsen Rønning
Foto: Håvard Bjelland