Kirkens Nødhjelp magasinet
Selv om Japhet Muleba er på skolen fra morgen til langt på kveld, ligger han ikke på latsiden. Med papir og blyant motiverer han landsbyens unge til å samarbeide om en lysere fremtid.
17-åringen er et eneste stort smil når vi møter ham i landsbyen Kasalaulo i Zambia. Det er ikke rart at han får ungdommen med seg når han han snakker entusiastisk om alt man kan få til sammen.
– Drømmen min er å bli lærer for jeg liker så godt å motivere andre. Lære bort det jeg kan og hjelpe andre til å lære, forteller han.
Er det noe Japhet brenner for, er det å forandre Zambia til det bedre. Og hvem er vel bedre rustet enn de unge? spør han.
– For min egen del både håper jeg og drømmer om at livet mitt skal bi bedre enn det er i dag, og derfor prøver jeg å motivere ungdommene her til å dra landet vårt fremover, sier 17-åringen.
Landsbyen han bor i, var lenge preget av sykdom. Den eneste vannkilden var en skitten elv for de 1753 innbyggerne. Her hentet de alt fra drikkevann til vann til klesvask og matlaging.
Selv brukte han mange timer hver dag på å hente vann. Men etter at landsbyen fikk brønn med rent drikkevann av Kirkens Nødhjelp i 2018, kan han bruke tiden sin på hjertesakene sine.
– Jeg er så takknemlig for at vi har fått rent vann. Nå håper jeg vi kan få enda flere vannstasjoner i landsbyen.
Selv verken drikker han alkohol eller røyker.
– I stedet for å drikke øl, røyke eller ta andre ting bør vi jobbe for å forandre livene våre.
Derfor fremsnakker han utdanning til landsbyens unge. Selv om dagene på skolebenken er lange.
– Jeg drar til skolen tidlig om morgenen, så går jeg hjem til lunsj for så å være på skolen igjen til klokken 21. Da blir det ikke alltid så mye tid til andre ting. Skolen min ligger nemlig langt unna, forklarer han.
Går man forbi huset til Japhet, kan man ofte se ham sitte med litt krum nakke på den lille verandaen utenfor inngangsdøra. Så fort sjansen byr seg, trekker han frem papir og blyant. Tegning er nemlig favoritt-hobbyen hans.
Men tegning er ikke bare kos, det er også et fristed.
– Det er mange utfordringer i hverdagen, men tegning får meg gjennom dem.
Det er også en av fanesakene hans. Det å finne noe du virkelig liker, som tegning for ham, mener han er godt anvendt tid.
– Hvis du bruker tiden din på ting som kan sikre deg en god fremtid, gir det håp for hele vår generasjon, smiler han.
Ajabo Mutembo og kona Astridah bor i Mantapala flyktningleir. Begge har funks- jonsnedsettelser. Som en del av Kirkens Nødhjelps arbeid med vann og sanitære forhold bygger vi universelt utformede toaletter som kan brukes av eldre og personer med funksjonsnedsettelser. – Vi kom hit i 2017 på grunn av stamme- kriger hjemme i Kongo. Menn, kvinner og barn ble angrepet i landsbyen vår, så flukt var den eneste måten å overleve på. Sam- menlignet med livet vi hadde i Kongo, har vi det mye bedre her. Vi har et hjem og et godt toalett. Toalettene Kirkens Nødhjelp har bygget, har gitt oss verdighet.
Tekst: Anette Torjusen. Foto: Jason J Mulikita/Fairpictures.
Tilbake