Kirkens Nødhjelp magasinet
I Burkina Faso er vannmangelen så stor at den sender mennesker på flukt. Derfor bygger Kirkens Nødhjelp brønner som hjelper både lokalbefolkningen og internt fordrevne.
Så mange som 1,4 millioner mennesker er på flukt innad i Burkina Faso nå. Det øker presset på landsbyer som står helt uten vann fra før.
– Før måtte vi gå fire kilometer for å skaffe vann. Det ble vanskelig for mange av de eldre i landsbyen og flyktningene, sier Dofini Boue i Fara utenfor Boromo i Burkina Faso.
Han står i skyggen under et tre. Gradestokken viser nesten 40 grader. All form for bevegelse er utmattende, og det er ikke vanskelig å forstå at å gå etter vann flere ganger om dagen er en kraftanstrengelse uten sidestykke.
De hadde en brønn, men den var ødelagt. Derfor har Kirkens Nødhjelp reparert flere brønner i distriktet.
– For oss betyr vannet alt, både for dyr og mennesker. Ikke minst bedrer det situasjonen for mennesker på flukt og oss, for-
klarer han.
Selv er han med i komiteen som sørger for at vannstasjonen og solcellepanelet holdes ved like. For ikke lenge siden var det flere deler som gikk i stykker. Det ble en oppgave for dem å løse.
– Både internt fordrevne og lokalbefolkningen er med i vannkomiteen vår. Det betyr at vi får eierskap og tilknytning til vannet uavhengig av hvor vi kommer fra, forklarer han.
Mens man før måtte gå flere kilometer til brønnen, er det ikke store avstander mellom de to som er der nå.
Akkurat nå er det Idrissa Djeneba som henter vann. Hun flyktet fra Kelebo for tre år siden.
– Terrorister nærmet seg landsbyen. I dag er ingen igjen i landsbyen jeg kommer fra. Alle måtte til slutt flykte.
Hun forteller at hun hørte skyting i nabolandsbyen.
– Nå bor jeg her i Fara sammen med hele familien min. For å overleve leter vi etter gull. Men det er langt fra nok til å leve av.
Rundt 600 familier bor nå i området, som deles av både lokalbefolkning og flyktninger.
– Vi har verken mat eller noe å leve av. Vi har verken dyr eller land å dyrke. Det er et stort problem, forklarer hun.
Hun kan ikke få sagt nok hvor mye hjelp de trenger. Selv om de nå har fått vann, trenger de også mat. Sulten er stor her, understreker hun.
De har så lite penger at de må låne av andre. Men ofte havner man i en ond spiral der man ikke klarer å betale tilbake.
– Alle pengene vi skaffer, går til mat til barna våre. Det er helt forferdelig. Det er vanskelig og vondt å leve her.
Idrissa Djeneba måtte flykte fra terroristene i Kelebo for tre år siden. Nå henter hun vann i en brønn Kirkens Nødhjelp har bygd til både internt fordrevne og vertskommunen.
Tekst: Anette Torjusen. Foto: Håvard Bjelland.
Tilbake