Kirkens Nødhjelp magasinet
I fokus: Guatemala
– De transnasjonale selskapene holdt ikke sine ord. De respekterte ikke sine egne ord nok til å overholde løftene de ga oss. De sa de skulle bedre økonomien og drive gjenskogning, men det gjorde de aldri. De sa de skulle utvinne mineraler til en medisin, men de fortalte oss aldri at det var gull, sier Eliú Orozco.
Eliú tilhører mayafolket Mam og kommer fra bondeslekt. Han er et resultat av bondebevegelsen som startet i 70-årene i høylandet i San Marcos fylke i Guatemala.
– Jeg husker godt da de transnasjonale selskapene kom til vårt territorium, våre landområder. Utvinningsindustrien kom som et jordskjelv. Det var et jordskjelv som rystet oss, og som forvirret oss, både sosialt, økonomisk og fysisk. Det er faktisk studier som viser at hus har blitt skadet og fått sprekker i områdene der gruver holder til. Vi ble forvirret av dette jordskjelvet. Folk begynte å løpe rundt på leting etter arbeid og de sosiale prosjektene som gruvene tilbød oss. For mayafolket har det å tro på det som blir sagt, en uvurderlig verdi. For det første lurte de oss. For det andre holdt de ikke løftene sine. For det tredje ba de oss aldri om tillatelse til å ta seg til rette på vårt territorium, sier Eliú Orozco oppgitt.
Urfolkslederne begynte å gjennomføre konsultasjoner med den berørte befolkningen i området. Deretter søkte de råd og veiledning, de lette etter noen de kunne ha tillit til, noen de kunne stole på, som holder ord og kunne stå sammen med urbefolkningen, og gi juridisk støtte.
I 2007 ble Kommisjonen for fred og økologi (COPAE) opprettet av den katolske kirken som en pastoral-sosial enhet i San Marcos bispedømme. COPAE sa seg villig til å bistå urbefolkningen, men de trengte også en annen type faglig og finansiell støtte for å kunne utføre sitt arbeid og utvikle strategier. Fram til da hadde biskop Alvaro Ramazzini i San Marcos stått sammen med mayafolket i deres kamp.
– Vi søkte solidarisk støtte fra eksterne aktører. COPAE lette etter noen som ville støtte dem som trenger det mest, og som samtidig har troverdighet. Kirkens Nødhjelp hadde i løpet av sin tilstedeværelse i Guatemala valgt side med den barmhjertige samaritan, som kommer og bidrar til å løfte opp den som er skadet og som ligger nede. De hadde også tidligere deltatt i solidariske støtteprosesser for mayafolket i San Marcos, sier Eliú Orozco.
Solidaritetssamarbeidet mellom San Marcos bispedømme, COPAE og Kirkens Nødhjelp bidro ifølge Eliú Orozco til at lokalsamfunnene innså at jordskjelvet fra utvinningsindustrien bare brakte med seg forvirring.
– Vi var nødt til å reise oss for å ta tilbake rettighetene våre og overvinne den falske utviklingen som disse selskapene brakte med seg. Kirkens Nødhjelp var de første som reagerte med å støtte solidarisk opp om denne prosessen og bistå den skadde, som lå nede. Folket kan ikke fortsette å ligge nede. Vi må reise oss og kjempe. Bondebevegelsen i Guatemala vokste fram under borgerkrigen. Det var på den tiden vi begynte å gjenoppdage vår identitet som urfolk. Kirken spilte en viktig rolle ved at den lot oss bli kjent med vår tro og med vår identitet. Vi ble gjort kjent med rettighetene våre og så hvordan flere og flere frivillige organisasjoner ble dannet i Guatemala. Det må ha vært fra år 2000 og fram mot i dag at mayafolkenes prosess har tatt en ny retning, med dypere anerkjennelse og gjenoppbygging av vår identitet, som vi begynte å oppdage da de transnasjonale selskapene kom til våre områder, sier Eliú Orozco.
Urbefolkningen har det siste tiåret blitt kjent med urfolksrettighetene i ILO-konvensjon 169 og FNs Erklæring om urfolks rettigheter. Urfolks rettigheter er også forankret i Guatemalas fredsavtale fra 1996, selv om det har vært minimalt med framgang på dette området. Kommuneloven og loven om lokale utviklingsråd gir også et grunnlag for at urfolk kan utøve disse rettighetene og kreve at de oppfylles.
– Jeg mener av hele mitt hjerte at Kirkens Nødhjelp kom som en samaritan og fant et land som lå nede og var såret, nesten forlatt. Og jeg sier samaritan, fordi hvis vi analyserer historien om den barmhjertige samaritan, så er det en som kommer utenfra, men som forstår at utenfra kan man se ting med andre øyne, på en nøytral måte, for slik å kunne bedømme situasjonen. Samaritanen var en person som beskjeftiget seg med et område som ikke var hans eget. Han viste empati, men enda viktigere, han viste samhold, for det rørte seg noe som er dypere enn det menneskelige, noe mystisk, og det er troen. Det er også veldedighet fordi han hjalp sin neste når han mest trengte det, sier Eliú Orozco.
–Kirkens Nødhjelp har inngått en avtale med folket som innebærer en delegering av vårt felles ansvar og en prosess hvor vi står sammen. Kirkens Nødhjelp har tatt på seg en rolle som ikke er paternalistisk, slik mange gjør, men isteden en rolle der de følger prosessen med spesialiserte bidrag for at vi skal kunne videreutvikle en politisk, økonomisk og sosial modenhet. Siden oppstarten til det vi kaller det politiske prosjektet har vi blitt motarbeidet av staten, som kriminaliserer, svartmaler og utøver en forfølgelsespolitikk mot lokalsamfunn og deres organiserte grupper som krever sine rettigheter oppfylt. Vi kan komme med så mange protester og nye forslag vi bare orker – de hører uansett ikke på oss, hevder Eliú Orozco.
Mayabefolkningen ser at det er nødvendig å bygge et politisk program for å oppnå deltakelse i maktens sentrum, og som hindrer de transnasjonale selskapene å ødelegge landområdene som urbefolkningen er avhengig av. Konsultasjonene med den berørte befolkningen har som hensikt å forhindre konfliktene som starter når et selskap begynner å operere i et område.
– Kirkens Nødhjelp har begynt å gå denne veien hvor de står sammen med, respekterer og støtter avgjørelsene til mayafolket. De har lagt til rette for arenaer for dialog, diskusjon og beslutningstaking uten å påtvinge oss sin egen agenda. De har i stedet gitt legitimitet til vår prosess, og det har vært veldig viktig. En annen ting de har gjort, er å hjelpe oss med å utarbeide et politisk forslag til utvikling som har legitimitet, og som er anerkjent og representativt. Der tar vi mayafolk beslutninger og deltar i en type utvikling som vi selv ønsker for å sikre en rettferdig fordeling av ressursene. Vårt politiske forslag er å etablere en flernasjonal stat forankret i våre rettigheter, våre territorier og framfor alt til forsvar for livet. Det er ikke en abstrakt tanke. Det er basert på den virkeligheten vi lever i, sier Eliú Orozco.
Tilbake