Kirkens Nødhjelp magasinet
Andakt
Skrevet av Sindre Skeie, kommunikasjonssjef ved Diakonhjemmet.
I Bibelen er vannet et tvetydig symbol. Noen steder er vannet voldsomt, vilt og truende. Da representerer det kaoskreftene, alt som ennå ikke er underlagt Guds makt: «Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevde over vannet.» Andre ganger er vannet svalende, leskende og fornyende. Da står det for gavmildhet, nåde og liv: «Det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»
For alle mennesker har vann denne tvetydigheten ved seg. Uten vann kan ingenting leve. Å få tilgang til en vannbrønn kan forandre et helt lokalsamfunn. Men vann kan også bli en morderisk flom.
Fortellingen om den evige Gud som blir et foster i Marias liv, er en fortelling om vannets livgivende potensial (Luk 1,26–38). Uten vann kunne ikke fosteret få liv og vokse og bli født som barnet Jesus.
Den ortodokse kirkes ikoner er sprunget ut av en spiritualitet som er annerledes enn den vestlige protestantismen. Ikonene er vinduer inn mot gudsmysteriet. I ikoner som viser Jesus i Marias liv, er Jesus ofte avbildet med et årvåkent blikk som retter seg mot betrakteren, og med høyre hånd løftet i en velsignende gest. Dette motivet vitner om at Jesus er både Gud og menneske. Jesus var hos Gud i begynnelsen, da kaoskreftene ble temmet, og han var med da himmelen og jorden ble skapt. Og samtidig er Jesus et menneske, et foster, som veves på gåtefullt vis i vannet i Marias liv.
Vi vet ikke hvorfor Maria spør: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Det kan godt hende at hun bare ikke forstår hvordan det kan være mulig. Men kanskje er hun også usikker på om hun er den rette. Er det virkelig henne Gud har utvalgt? Er hun i stand til fylle den rollen engelen forespeiler henne – rollen som mor til Messias, den salvede som folket venter på?
Det er alltid en tvil hos den troende, enten det er en tvil på egne evner eller på at Gud er i stand til å holde sine løfter. Den som arbeider for at mennesker skal få et bedre liv, vil også komme i situasjoner av tvil. Gjør jeg det riktige? Har jeg valgt den beste løsningen? Orker jeg å bære risikoen for at noe går galt? Kan jeg tilgi meg selv når noe jeg gjorde i beste mening, fikk uheldige konsekvenser for andre?
Du har funnet nåde, sier engelen til Maria. Å finne nåde er å få høre noen si: Du er i stand til å ta den rollen som jeg har utvalgt deg til å ha. Nåde er mer enn tilgivelse, det er også å myndiggjøre til en tjeneste. Nåde og kall henger sammen. I sin nåde sier Gud til mennesket: Slik som du er, skal du få stå i min tjeneste. Maria trenger ikke å være uten synd for å kunne være Jesu mor. Hun er utvalgt med hele seg – både på tross av og på grunn av at hun er den hun er.
For alle som ønsker å tjene Gud, enten det er gjennom å bygge lokalsamfunn, mekle i konflikter, bore etter vann, forkynne evangeliet eller gi omsorg til syke, er dette et håpefullt budskap: Det er ikke våre handlinger alene som skal bære tjenesten. I og med og under våre ufullkomne handlinger arbeider Gud alltid for å skape noe nytt.
Tilbake