Kirkens Nødhjelp magasinet
Tema: Fasteaksjonen
(prest)
– Fasteaksjonen har nådd en viss alder og erfaring, er full av tradisjoner og minner, har satt spor og går i noen spor – samtidig som den er ung av sinn; full av energi, opprør, glede og kreativitet, som kommer til uttrykk på mange ulike måter. Og fasteaksjonen er i seg selv både fest og protest; en feiring av mangfold, rettferd, fellesskap, håp og ildsjeler ute og hjemme, og en protest mot alt som truer menneskeverd, fellesskap og skaperverk. Jeg sa fest og protest. Protest kommer av det latinske ordet pro-testare – å vitne for eller om noe. Samtidig burde man nesten skrive ut fasteaksjonen på blå resept, fordi vi trenger å løfte blikket fra hverdagens stress og mas. Jeg tenker at Fasteaksjonen har utfordringer. Vi må stadig tenke igjennom hvordan vi best kommuniserer og mobiliserer. Jeg ser at våre konfirmanter kan bli ganske slitne av å gå på dører når ingen er hjemme eller bare et fåtall lukker opp. Men det betyr ikke at den er gått ut på dato. Medmenneskelighet, dugnad, fest og protest går aldri ut på dato. Som kirke er vi forpliktet på dette.
(KN-kontakt i Bamble)
– Vi opplever at det blir stadig vanskeligere å mobilisere for Fasteaksjonen, men ser at det er enklere om vi får med oss foreldrene. I Bamble jobber vi sammen i en komite som planlegger aksjonen i våre 4 menigheter. . Dessuten får vi stor hjelp av den lokale banken, som hjelper oss med å telle opp pengene
(KN-kontakt i Spjelkavik menighet)
– Jeg har jobbet med Fasteaksjonen i 30 år. På 80-tallet var det rektorene på skolene som var rodeledere i Ålesund, og konfirmantene gikk med utgangspunkt i skolene. Jeg husker vi fikk besøk av Kirkens Nødhjelp, spesielt husker jeg en som snakket om arbeidet i Afrika, og det ble en ren eventyrstund – det var utrolig hva han kunne fortelle. Den største forskjellen er at det nå er så mange organisasjoner som samler inn penger, og vi må forklare hva det er vi gjør som andre ikke gjør. Og så er konfirmantene englebarn i dag sammenlignet med da jeg begynte. Og de er mye mer engasjerte. Utfordringen er at det ikke er så lett å samle inn penger i byene. Vi ser stor forskjell på beløpet som kommer inn i byen og det som kommer inn fra de mindre urbane områdene. Dessuten så vi før at fastebøssene stod på kjøkkenbordet i mange hjem. Det gjør de ikke lenger.
(KN-kontakt i Mo i Rana)
– Dette er 20. gangen jeg sender ut konfirmanter med bøsser, men antallet konfirmanter har gått ned fra 80 til 50 de siste årene. Vi trengte 100 bøssebærere og ga beskjed om at konfirmantene skulle gå sammen med foreldre eller besteforeldre. Og de konfirmantene som ikke kan, får en oppgave å gjøre senere, for eksempel på en gudstjeneste. Ungdommen er nemlig veldig opptatt av rettferdighet. Vi har også en tradisjon med å la konfirmantene telle opp sin egen bøsse sammen med en i sekretariatet. Det motiverer, og de blir ofte overrasket over hvor mye penger som er i bøssa.
(diakon i Sofienmyr kirke)
– Vi har invitert flyktningene til å arrangere internasjonal dag i kirka. De tar med seg mat fra sitt hjemland og selger til inntekt for Kirkens Nødhjelp. I tillegg har vi hatt klovner, koret synger, vi selger varer fra Afrika, vi har foredrag, kulturelle innslag og amerikansk auksjon i forbindelse med at konfirmantene og andre skal gå med bøsser. Det er utrolig moro og skaper engasjement. Flyktningene er som alle oss andre, de liker å ha en oppgave og bidra med noe positivt.
Tilbake