Kirkens Nødhjelp magasinet
Aktuelt: Haiti
Jordskjelvet som rammet Haiti i 2010 ødela 1,5 millioner hjem, mange skoler og offentlige institusjoner. Kirkens Nødhjelp hjalp Haiti både etter dette jordskjelvet og etter orkanen Matthew i 2016, blant annet har man bygget opp elleve skoler, som blant annet støttes direkte av norske skoleelever. Fem av disse elevene dro for å se nærmere på de «grønne skolene i Haiti».
Omringet av eksotiske øyer og inngjerdet av azurblått hav. På grensen til et av de vakreste feriestedene i Karibia ligger det minst ettertraktede. Kun litt over hundre mil fra det rikeste landet på den vestlige halvkule ligger det fattigste. Haiti har lenge vært tynget av fattigdom. Da et kraftig jordskjelv rammet det lille landet i 2010, ble det svekket ytterligere. Skjelvet alene tok livet av over 100 000 mennesker. 1,5 millioner mennesker mistet hjemmene sitt. Koleraepidemien som brøt ut i etterkant hevet tallet ytterligere.
I vår var vi fem norske skoleelever som reiste sammen med Kirkens Nødhjelp til Haiti for å besøke skolene organisasjonen bygger der. På våre respektive skoler samler vi inn penger til Kirkens Nødhjelps prosjekt «Haiti Grønne skoler». Pengene går til bygging av skoler med biogassanlegg. Avfall fra toalettene blir gjort om til energi som brukes til matlaging på skolene.
I løpet av en snau uke besøkte vi seks skoler på Haiti. Antall elever på skolene varierer fra 80 til 400 – avhengig av om skolen ligger på landsbygda eller nærmere byene. På den første skolen vi var innom, Christian Ville i nærheten av byen Jacmel, traff vi energiske og usjenerte elever i fargerike uniformer. Ettersom vi beveget oss lenger ut på landsbygda, møtte vi mer reserverte elever som kikket nysgjerrig da vi kjørte inn på skoleplassen. Elevene på landsbygda er færre og bor lengre fra hverandre enn i byene. En gutt fortalte at han brukte tre timer på å gå til skolen hver dag – en vei.
Allikevel er gutten privilegert. På den samme skolen satt det en ung gutt presset inntil veggen ved kantinebygget. De mørke, nedslitte klærne hans sto i klar kontrast til de andre elevenes gule uniformer. Vi ble fortalt at gutten hadde epilepsi. Han kunne ikke gå på skolen, men observerte elevene som lekte mens han spiste restemat lunsjdamene ga ham. Barn på landsbygda som trenger medisiner, blir ofte etterlatt. Foreldrene har ikke ressurser til å ta vare på dem.
Til tross for forskjeller mellom elevene i byene og på landsbygden var det ett spørsmål vi stilte hvor svarene ofte var de samme. «Hva vil du bli når du blir voksen?» Lege, ingeniør og pilot. På en norsk skole ville vi trolig fått de samme svarene. Forskjellen er at barna på Haiti har ufattelig dårlige sjanser til å oppnå det de ønsker. En annen likhet mellom elevene var deres fokus på helse. På alle skolene spilte de sketsjer som illustrerte viktigheten av å ha rent vann og vaske hender riktig. Poenget var enkelt; vask hendene riktig, så holder du deg frisk. Hva som ville skje hvis du ikke gjorde det, ble poengtert tydelig da en elev falt sammen i kolerasmerter. En voodooprest ble tilkalt for å kurere den syke. De andre elevene som så på, brøt ut i latter.
Det komiske bar midlertidig et alvorlig poeng. I etterkant av jordskjelvet brøt det ut en koleraepidemi som gjorde at dødsraten steg ytterligere. FN innrømmet i august, seks år etter jordskjelvet, at det var deres hjelpearbeidere som brakte sykdommen fra Nepal til Haiti.
Tilbake