Kirkens Nødhjelp magasinet
Aktuelt: Pakistan
– Før turte vi ikke gå på do før det ble kveld. Nå kan vi gå når vi har behov for det, stråler Hurmat.
Vi besøker Quasi Ransoon, en hindu-landsby i Sanghar-provinsen, en provins der mellom 70 og 80 % av innbyggerne mangler tilgang til toalett. Kirkens Nødhjelp har hjulpet flere landsbyer i området til å bli «avføringsfrie», et arbeid som ikke bare handler om toalett og avløpsrør.
– Vi starter med å bevisstgjøre dem ved å få dem til å tegne et kart over landsbyen og der beboere og husdyr gjør fra seg. Så får vi dem til å lage toaletter ved hjelp av stokker og materialer som finnes i landsbyen. Når de har bevist at de ikke lenger har «åpen avføring», gir de lokale helsemyndighetene dem et sertifikat. Først da går vi inn og bygger infrastrukturen til permanente toaletter. Og selv da må lokalbefolkningen gjøre noe selv – de må nemlig bekoste materialene til vegger og tak. Da føler de at det er «deres» latrine og får et større ansvar for renhold og vedlikehold, forklarer WASH-rådgiver i Kirkens Nødhjelp Zohaib Hasan.
Bare 600 norske kroner koster det å gi to familier et toalett på deling i dette prosjektet. Kirkens Nødhjelps partner RDF bruker imidlertid mye tid på opplæring, som at søppelet bør brennes eller fjernes. Nå ser hele landsbyen ut som om noen har brukt støvsugeren.
– Vi vasker hendene hele tiden, også med såpe. Dermed har vi ikke hudproblemer lenger, sier 15 år gamle Hurmat og viser frem en plettfri hud.
Quasi Ransoon Bux Rajar, Sanghar
– Tidligere var vi usikre og redde når vi skulle på do. Tanken på at noen menn skulle se oss, var ubehagelig, og vi ventet med å gå ut i skogen for å gå på do til det ble kveld. Da gikk vi mange samtidig slik at vi kunne trygge hverandre. Nå har vi toalett i landsbyen med en dør som kan låses, og kan gå på do når som helst, sier 18 år gamle Rehana.
Tilbake