Kirkens Nødhjelp magasinet
Fasteaksjonen 2019
– Det er riktig at fattige betaler den høyeste prisen for klimaendringene, men nå må det handles før det er for sent. Vi har ikke tid til å anklage noen eller være offer, sier Ubah Aden.
Ubah kom fra Somalia i 1990 og har bodd i Norge siden da. Nå jobber hun med integrering i IMDi og er aktiv i Somali Forum. Under tørkekatastrofen i Somalia for tre år siden var hun initiativtaker for en innsamlingsaksjon i det somaliske miljøet. I løpet av seks timer sendte de over én million kroner til den statlige tørkekomiteen i Somalia. Senere har det vært innsamlingsaksjoner når behovet har vært der.
– Vi planlegger det ikke, men setter i gang når vi ser behovet er stort. Da samarbeider vi med de ulike moskeene. Det er stor givervilje i det somaliske miljøet, og det hender ofte at imamene ber folk gi penger under fredagsbønnen, sier Aden.
Somalia er et ungt land som mangler det meste, inkludert fungerende institusjoner. Ubah mener noe av problemet er at politikerne i landet har lav akademisk kunnskap og lite politisk erfaring, som gjør at folk har ikke tillit til dem.
– De kan til og med være analfabeter. Det er et urettferdig styringssystem basert på en urettferdig konflikt. Menneskeliv betyr lite. Problemet ligger i klansystemet. Selv om vi ser like ut og snakker likt, så er nesten alle konflikter bunnet i klansystemet. Den nåværende regjeringen har begynt å snakke om forsoning, men skal man lykkes må man gå ned på grasrotnivå og starte der. Det viktigste nå er å gi bistand til å bygge opp utdanningsinstitusjonene. I 30 år har vi vært avhengig av humanitær bistand. Det kan vi ikke være lenger. Nå må bistandspenger øremerkes utdanning, og bistandsland må presse regjeringen i Somalia slik at de prioriterer utdanning. Jeg vil at somaliske ungdommer skal bli like engasjert i klimaurettferdighet som det europeiske ungdommer er, sier Ubah.
Det lave utdanningsnivået gjør at folk flest ikke snakker om hvor urettferdig det er at nomader blir internt fordrevne fordi tørke tar over beiteområdene deres. Men noen er aktive på Twitter, sier Aden og viser til at det ble heftig debattert da Afrikas lengste strand var full av plastsøppel. Da ble det mye snakk om å forby plastsøppel. At nedhogging av trær til matlaging og oppvarming fører til at tørkeproblemet blir større, er vanskelig for folk å forstå. Dessuten er tilliten til myndighetene lav. Folk stoler mer på de religiøse lederne eller på klanlederne, sier Ubah.
– Man blir formet av miljøet man er i. For et par år siden dro jeg tilbake til Somalia for å delta på en konferanse. Da hadde jeg ikke vært i Somalia siden 1990. Det ble ikke noe av konferansen, fordi det var konflikt mellom politikere og de som arrangerte konferansen. Det rare var at jeg ble dratt inn i konflikten med en gang. Jeg som har jobbet med konfliktløsning i snart 20 år! Jeg ble med en gang påvirket av det høye konfliktnivået og tok side i saken. Da fikk jeg en skikkelig aha-opplevelse. Siden lederne i Somalia er en del av klankonfliktene, ser de ikke det store bildet, og glemmer de viktige temaene som utdanning, klimaødeleggelser og menneskeverd. Det må det internasjonale samfunnet hjelpe dem med, sier Ubah.
– Hvor viktig er innsamlingsaksjoner og humanitær hjelp i Somalia nå?
– Det er viktig å samle inn til de områdene som har det hardeste trykket, og det er ikke i byene, men i distriktene, der nomadene må bo i flyktningleirer der det er dårlig tilgang på alt, også vann. Det er de som trenger mest hjelp nå, sier Ubah.
Tilbake