Kirkens Nødhjelp magasinet

02 2020

Jobber for nulltoleranse

Jobber for nulltoleranse

I flere land øst og vest i Afrika omskjæres fremdeles omtrent alle jenter. Kirkens Nødhjelp jobber for nulltoleranse i flere land, men det tar tid å endre inngrodde tradisjoner.

I land som Somalia, Sudan og Mali kjønnslemlestes 88 %–98 % av alle jenter. I Etiopia har Kirkens Nødhjelp jobbet iherdig for å overbevise religiøse ledere om at dette er en tradisjon som må endres. I samarbeid med religiøse ledere, og da særlig den ortodokse kirken, som har 50 millioner medlemmer i Etiopia, har man i prosjektområdene klart å redusere antallet som omskjæres med 31 %. – Ortodokse lokalledere har ansvar for 50–100 familier hver. De er alt fra familierådgivere til religiøse veiledere. Det de sier, blir lyttet til. Når de besøker en nybakt mor og forteller henne at bibelen ikke støtter omskjæring, og at hun ikke bør gjøre det mot datteren sin, så hører hun på det, sier Seid Ali, Kirkens Nødhjelps ansvarlig for reproduktiv helse i Etiopia.

TAR LOVVERKET TIL HJELP

Kirkens Nødhjelp har også jobbet for å få til lovendringer – og at lovverket som kom i 2000, skal følges opp i praksis. I 2018 ble 150 tilfeller av ulovlig kjønnslemlestelse anmeldt. – Bevissituasjonen i disse sakene er vanskelige. Man trenger tre vitner for å få noen dømt. I mange områder er dette saker som politiet ikke prioriterer, og dersom noen blir dømt, får de ofte bare tre måneders fengsel, sier Seid.

SUNNA ELLER IKKE

Et problem man møter på, særlig i muslimske land som Somalia, er at religiøse ledere mener de tolker religiøse skrifter (ikke Koranen) dit hen at jenter skal «blø». Det er dermed vanskelig å overbevise dem om å predike nulltoleranse. Mange har gått over til en enklere form for omskjæring: Sunna. Da tar man «bare» deler av eller hele klitoris og fjerner ikke kjønnslepper eller syr igjen. – I områder vi jobber i, ser vi at man går over fra full omskjæring til Sunna. Det er jo ikke målet vårt, men det gir håp om at det er mulig å nå en nullvisjon over tid, sier Caroline Waruguru Mwai, som jobber med kjønnsbasert vold i Kirkens Nødhjelp i Somalia.

Somalia har ingen lover mot omskjæring, men i Puntland ligger det et lovforslag til behandling. Mens babyer omskjæres i Etiopia, er jentene mellom 5 og 15 år i Somalia. Begrunnelsen er den samme. – Det er ofte mødre eller bestemødre som tar avgjørelsen, også når det gjelder hvilken type omskjæring man skal utføre. De er redd for at jentene ikke blir gift eller respektable, men helseargumentet hører de på. De har jo selv opplevd implikasjoner, så de går gjerne over til en enklere type omskjæring og bruker i større grad helsevesenet og ikke gamle koner, sier Caroline.

ULOVLIG, MEN…

Også i Etiopia skjer en stor del av omskjæringene på lokale sykehus. På tross av at det er ulovlig, tar helsearbeidere imot penger under bordet. – Lover virker, men da må det følge med ressurser. De som skal følge opp lovene, er dessuten gjerne selv en del av lokalsamfunnet. Skal man få noen effekt av forbudet, må man forstå nett verket rundt barnet. Ofte er det helsearbeiderne som anbefaler omskjæring på barselkontrollen. For å få en slutt på omskjæring må man satse ressurser på det. En lov er ikke nok, sa forsker Jacinta Muteshi da Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og Norad arrangerte et seminar om tematikken i februar.   

HÅP TROSS ALT

Kirkens Nødhjelp jobber nå sammen med Redd Barna i håp om å klare å overføre noe av suksessen fra Etiopia over til Somalia. Metodikken er den samme – et bredt samarbeid med religiøse partnere, påvirkningsarbeid opp mot politikerne og åpenhet i lokalsamfunnene. – Før vi kom, var det tabu å snakke om kjønnslemlestelse. Nå har vi fått unge menn til å stå åpent frem som motstandere av omskjæring, kvinner har fått trygge steder der de kan snakke åpent ut om problemene sine, og det arrangeres folkemøter der tematikken diskuteres. Dette har vært et viktig mål for oss, sier Caroline. 

Etiopia har satt et nasjonalt mål om å stoppe all kjønnslemlestelse innen 2025. Kirkens Nødhjelp er en viktig aktør i dette arbeidet. I januar lanserte Norge en ny strategi som skisserer hvordan Norge skal arbeide internasjonalt for å bekjempe skadelige skikker som barneekteskap, kjønnslemlestelse og preferanse for sønner. – Norge har vært et av landene som har jobbet mest aktivt mot kjønnslemlestelse både i andre land og innenfor landets grenser. Vi har mange tiltak og strenge lover i Norge, men det er vanskelig å straffeforfølge foreldre som tar barna med til hjemlandet for å omskjære dem. Bevisbyrden er vanskelig, og dette skjer utenfor landets grenser. Vi vet derfor ikke hvor stor nedgang det er i Norge blant de som praktiserer kjønnslemlestelse, selv om man har et stort fokus både i helsevesenet og i politiet, sier sosialantropolog Inger-Lise Lien i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Covid-19

En undersøkelse som UNFPA har gjort, konkluderer med at koronautbruddet skal sinke arbeidet mot kjønnslemlestelse, fordi prosjekter og opplysnings- kampanjer må utsettes. En god nyhet er at Sudan vil forby kjønnslemlestelse av jenter og kvinner. Det skal kunne straffes med tre års fengsel, men fremdeles gjenstår mye for å få slutt på denne skadelige skikken. Kampen mot kjønnsbasert vold og kjønnslemleste er ett at Kirkens Nødhjelps hovedsatsingsområder i Sudan i år. Dette arbeidet blir i første omgang knyttet opp mot helsesentre som vi støtter, med opplysningsarbeid og opplæring av jordmødre.

– Loven er et viktig skritt i riktig retning, men det vil likevel ta tid å få til endring. Det er viktig nå at vi driver holdningsarbeid på alle nivåer for å få slutt på praksisen på sikt. Den er kulturelt forankret og tar ikke slutt bare ved en lovendring. Det er sannsynlig at lovforslaget blir ratifisert snart, og i et par stater har kjønnslemlestelse vært forbudt allerede, sier Berte Marie Ulveseter.

Tekst: Aina Johnsen Rønning
Foto: Håvard Bjelland/ Bente Bjerck

Tilbake