Kirkens Nødhjelp magasinet

02 2020

Uroens tid

Uroens tid

– Dersom bistanden hadde fungert slik den gjorde før, ville den ha stoppet helt opp nå under koronapandemien. Mye god bistand skjer allerede gjennom lokale partnere, men vi må likevel regne med store konsekvenser, sier Norad-sjef Bård Vegard Solhjell.

Vi ringer Solhjell på telefon i uke to av pandemien. Han har hjemmekontor, på lik linje med omtrent alle andre i Norad. Uka har vært krevende for den relativt nyslåtte Norad-sjefen. De tre barna har hjemmeskole, noe som har ført til mye kveldsjobbing.

VI VET LITE

Den tidligere ministeren og SV-eren sitter på sidelinjen mens hans tidligere kolleger har innført de strengeste restriksjoner siden andre verdenskrig. Nå er fokuset hans på hva som skjer i de landene Norad jobber i.

– Det eneste vi vet sikkert, er at vi ikke vet. Det er noen tegn som tyder på at dette kommer til å bli veldig dramatisk, særlig i byene og flyktningleirene der folk bor tett og helsesystemet er dårlig. Folks kunnskaper om for eksempel hvor viktig god håndhygiene er, er også dårlig noen steder. Vi kan få en enorm spredning raskt. Samtidig har mange afrikanske land mindre løpende kontakt med resten av verden, det er en ung befolkning, og man har bygget opp kapasiteten etter erfaringene med ebola. Blant annet har Den afrikanske union laget gode systemer for virusbekjempelse, og mange afrikanske land var raskt ute med tiltak, sier Solhjell. – Hvordan vil dette påvirke bistandsarbeidet vårt? – Det blir vanskelig å starte opp nye prosjekter dersom man ikke får reist ut, og blir det portforbud, får jo ingen jobbet med det de skal. Men jeg er trygg på at dette vil stoppe opp, sier Solhjell. 

I SAMME BÅT

Solhjells hjertesaker er jobben mot fattigdom og ulikhet med klimatiltak som viktigste virkemiddel. En storskala pandemi i utviklingsland kan sette arbeidet flere steg tilbake. – Selv om en pandemi rammer blindt, vil de samfunnsmessige konsekvensene skape stor ulikhet. I slummen kan du ikke isolere deg. De fattige kan ikke jobbe hjemme, og mange må på jobb for å få mat på bordet. Nettopp det at mye vil fortsette som før, vil gi grunnlag for smittespredning, sier Solhjell. – Det virker også som at de fleste land blir mest opptatt av sine egne utfordringer. – Samtidig er en pandemi noe vi er sammen om. Det er ingenting som hindrer viruset i å spre seg, men vi kan stå sammen om tiltak som å utvikle en vaksine og å dele faglig kunnskap – det samme som med klimaendringene og naturmangfoldet, som er den største felles utfordringen verden har. Her er det kun summen av globale tiltak som spiller en rolle. De scenariene som forskerne gir, tegner et bilde av massive negative konsekvenser sosialt og økonomisk dersom vi ikke snur utviklingen. Å ikke gjøre noe vil sette oss mange år tilbake, så du kan si at vi har en egeninteresse av å sette i gang tiltak også på andre kontinenter enn vårt, sier Solhjell.

MÅ JOBBE SMARTERE

Innovasjon i bistanden har vært et satsingsområde for Norad de siste årene, noe som har ført til at mange bistandsorganisasjoner, deriblant Kirkens Nødhjelp, har utviklet prosjekter som tar i bruk digitale løsninger. Organisasjonene prøver også å gjøre bistanden mer effektiv, for eksempel ved at den lett kan skaleres opp. – Norge er jo i front når det gjelder å ta i bruk teknologi, og den nye stortingsmeldingen om digitalisering i utviklingspolitikken fokuserer på at det digitale er fellesgoder. Med enkel teknologi kan man skape store forbedringer raskt, for eksempel for småbønder som ved hjelp av smarttelefoner får tilgang til markedspriser og værvarslinger, slik at de kan planlegge bedre. Vi har et program som heter «Skatt for utvikling», der vi rådgir stater om hvordan de skal bygge opp et effektivt skattesystem. Forskere har vist at man kan øke skatteinngangen i Afrika like mye som all bistand til sammen, bare ved å tette skattehullene og få til en bedre innkreving. Men også i mindre skala er innovasjon viktig, som at et solcellepanel kan gi en husholdning strøm til fem–seks lamper og mulighet til å lade opp mobiltelefonen, sier Solhjell.

FAKTA SKAL HA MAKTA

Da Solhjell presenterte seg som ny leder på Norad-konferansen i høst, gjorde han det med slagordet «fakta skal ha makta». Det handlet ikke bare om å styrke fagkompetansen internt i Norad. – Organisasjonene, som Kirkens Nødhjelp, må ha systemer for å lære av egne erfaringer, også de negative. De må dokumentere de gode resultatene og være åpne om de dårlige. Det er ikke sikkert at Norge kommer til å bruke én prosent av BNP til bistand når den økonomiske situasjonen endres, og da må vi vise at pengene brukes klokt, sier Solhjell. – Norad og UD er omorganisert, og Norad har fått et enda større ansvar for å forvalte norske bistandskroner. Hele 20 milliarder skal dere bruke i 2020. – Vi har fått en klarere rollefordeling mellom Norad og Utenriksdepartementet der politikerne skal konsentrere seg om det politiske og strategiske, mens vi skal sette pengene ut i arbeid. Den største pengepotten går til FN og internasjonale fond, mens bistandsorganisasjoner som Kirkens Nødhjelp får en fjerdedel. Vi gir også støtte direkte til enkeltland. Jeg tror endringen vil gjøre oss mer effektive, samt at vi blir en bedre fagetat, sier Solhjell. – Hvordan sikrer dere at pengene brukes godt? – Vi forhåndssjekker organisasjonene, vurderer søknadene og har bygget opp et godt system for å kvalitetsvurdere arbeidet som gjøres ute. Vi har en hel avdeling som kun jobber med evaluering. Kommunikasjon er også et viktig oppdrag fra Stortinget, slik at folk skjønner betydningen av for eksempel bærekraftsmålene, sier Solhjell.

MOT EN USIKKER FREMTID

Som avtroppende stortingsrepresentant ga Solhjell ut boka «Uro. En historie om Norges framtid». Der uttrykte statsviteren bekymring for at utfordringer som klimaendringer vil skape større ulikhet og et press på demokratiet. Nå, tre år etter, ser alt mye mørkere ut. – Uro er en treffende beskrivelse av dagens situasjon. Samtidig ser vi at Norge har et politisk system som kombinerer handlekraft og løsninger. Den gamle tankegangen om at et flerpartisystem ikke er handlekraftig, er nå kraftig motbevist, sier Solhjell. – Det er kanskje også noen lyspunkter fra hjemmekontoret på Son? – Kanskje dette er starten på en ny måte å jobbe på: mer digitalt med mindre reiser? Og så håper jeg jo å få mer tid til hobbyene mine, sjakk og musikk. Og ja – lange turer i skog og mark. Jeg elsker å løpe i skogen, sier Solhjell.  

Tekst: Aina Johnsen Rønning
Foto: Norad/Tanya Wallin

Tilbake