Kirkens Nødhjelp magasinet

02 2021

Kuppet mot et sårbart demokrati

Kuppet mot et sårbart demokrati

I kjølvannet av Myanmars demokratiske valg i 2020 kuppet militæret makten. Nå forverres situasjonen gradvis for et hardt prøvet sivilsamfunn. 

På morgenen 1. februar 2021, noen timer før den nyvalgte nasjonalforsamlingen skulle møtes for første gang etter valget i fjor, tok militære styrker i Myanmar over kontrollen i landet. Store deler av den folkevalgte politiske ledelsen ble pågrepet. Landet het tidligere Burma og har vært preget av konflikt helt siden det ble uavhengig i 1948. 

Fra 2011 har landet beveget seg i en gradvis mer demokratisk retning, men kuppet i februar er et alvorlig tilbakeslag for det skjøre, unge demokratiet.

Militærkuppet i Myanmar er bare toppen av et isfjell. Livet til befolkningen i Myanmar som er bosatt i områder med etniske minoriteter, har blitt påvirket og hardt prøvet av konflikter, fattigdom og etnisk undertrykkelse av ulike styresmakter. Til tross for landets overgang til demokrati i 2011 og den nasjonale våpenhvileavtalen i 2015 foregår det fortsatt væpnede konflikter og tvangsforflytting av befolkningen i disse områdene i dag.  

Myanmar er også et av landene i verden som er mest utsatt for naturkatastrofer som for eksempel gjentakende flom, sykloner og tørke. Generalenes maktovertakelse i februar satte nådestøtet for det Vesten har sett på som et godt eksempel på demokratisering. Angrepet på sivilsamfunnet, landets ledere, journalister og fagorganiserte har blitt fordømt verden over. 

Folket reiser seg 

For Kirkens Nødhjelps ansatte i Myanmar har det vært noen dramatiske måneder. Ansatte må slette Teams, Outlook og Facebook fra telefonene sine før de forlater hjemmene sine. Politiet stopper og sjekker telefonene, og hvis du har noe som ser mistenkelig ut, blir du arrestert. 

Folk føler seg utrygge, men har likevel funnet mot og trøst i hverandre og i den kollektive innsatsen som forener landet. Sivile blir beskutt i gatene, og tilgangen på penger er prekær siden bankvesenet er nede. 

Kirkens Nødhjelps arbeid i Myanmar strekker seg tilbake til 1990-tallet. Våre hovedoppgaver her er å gi støtte til mennesker som er sårbare for kjønnsbasert vold eller trafficking, gi støtte til fattige bønder slik at de kan øke inntjeningen og klimatilpasning, og yte støtte til fredsprosesser i landet. 

Kuppmakerne har møtt massiv motstand fra sivilbefolkningen på tvers av etniske skillelinjer. Militæret trodde veien til makten skulle være enklere ved å inngå noen avtaler med misfornøyde politiske eliter, og regnet med at folket bare ville akseptere å bli frarøvet demokratiet sitt på høylys dag.

– Det er med vilje jeg sier at dette er  «et forsøk» på kupp fordi militæret ikke har lyktes i å få full kontroll over landet. De har ikke vunnet noen form for offentlig legitimitet, forteller Kirkens Nødhjelps landdirektør i Myanmar, Andreas Kiaby. 

Daglige protester minner om at militæret ikke blir akseptert. Protestene, streikene og den sivile ulydigheten har vært fredelige, og de involverte er tydelige i sine krav: Gjenopprett den demokratisk valgte regjeringen og respekter valgresultatet. Frigjør alle politiske fanger og stopp volden mot demonstranter. 

– Rundt om i landet sperrer folk husene sine for å holde politistyrker utenfor. Den sivile ulydigheten gjør det vanskeligere for de militære kuppmakerne å fungere normalt, sier Kiaby.

Gir ikke opp håpet

Kuppmakerne svarer med det som best kan beskrives som terror og overdreven voldsbruk. Til nå har over 700 mennesker blitt drept, inkludert barn og tenåringer. Militæret streifer gjennom nabolag, invaderer hjem og skyter tilfeldig inn i bebodde områder. De bruker lydbomber for å holde befolkningen våkne om nettene.

– Men det burmesiske folket står imot og viser ofte ikke bare mot, men også en typisk burmesisk humor. Mens politiet kaster lydbomber som får vinduene til å riste, skriker folk «godt nytt år!» tilbake gjennom vinduene, forteller Kiaby.

Situasjonen ser stadig ut til å bevege seg mot det verre. Våre kollegaer er sjokkerte, triste og frustrerte. Følelsen av håpløshet trenger seg på, for de var jo så håpefulle for ikke så lenge siden. 

– Men vi gir ikke opp. Vi hjelper til med å vaske tåregass ut av øynene på demonstranter, og vi går inn i fengslene for å forhandle om løslatelse av mennesker som er arrestert av militæret. Vi åpner dørene for fremmede når politiet stormer gjennom nabolagene, sier Kiaby.

Fremover vil vi fortsette å finne måter å holde oss relevante på, fortsette vår livreddende humanitære bistand sammen med våre partnere og støtte demokrati og menneskerettigheter når det er mulig. I tillegg fortsetter vi å jobbe med fattigdomsbekjempelse og et langsiktig utviklingsarbeid.

Demokratisk valgte politikere fortsetter sitt embete så godt de kan, selv om de er etterlyst av kuppmakerne, som har erklært deres virke som ulovlig. 

– De jobber hardnakket videre med det de ble valgt til å gjøre. De kjemper for demokratiet og utfordrer militærets legitimitet, sier Kiaby. 

De neste månedene vil være avgjørende for den politiske utviklingen i Myanmar. Mange antar at situasjonen vil forverres, og at konfliktnivået bare vil fortsette å øke. 

Tekst: Markus Plementas. Foto: STR / AFP.

Tilbake