Kirkens Nødhjelp magasinet
Da landsbyene hennes ble angrepet, løp 8 år gamle Rokhaya Adam så fort hun kunne mens kulene haglet rundt henne. Hun klarte ikke å løpe så langt, så storesøster Suad på 11 måtte ta henne på ryggen.
– Jeg var så redd og holdt meg hardt fast i Suad. Vi gjemte oss bak murene på sykehuset. Men så ble vi oppdaget og måtte gjemme oss bak noen trær, forteller hun.
Konfliktnivået har fortsatt å være høyt helt siden krigen i Darfur startet for 18 år siden. Tusenvis av mennesker bor nå i flyktningleirer over hele Darfur, og fortsatt drives en jevn strøm av mennesker på flukt.
Helt siden jul har internt fordrevne strømmet til et område cirka 15 kilometer utenfor Nyala, Sudans nest største by, som ligger i Sør-Darfur. Midt i det tørre og åpne landskapet møter vi Rokhaya og familien hennes. Hun er en av dem som har fått tepper, vannkanner, presenninger, myggnett og matter samt kasser med hygieneartikler av Kirkens Nødhjelp.
Sammen med familien har hun flyktet fra landsbyen Am-Bilala og konflikter i Graida-området.
Sammen med mamma Kaltom Abakar Hamid (30), som er gravid i niende måned, bor hun i en liten stråhytte de har fått satt opp. Søstrene Suad og Fatma (9) bor også der. De tre søstrene deler en seng, mens mamma slår opp sin når det blir natt.
Rokhaya tenker på angrepet hele tiden og er fortsatt redd. Hun sliter med å sove om natten.
– Jeg våkner hver natt og tror de kommer for å ta meg, forteller hun.
Moren forteller at en krangel ved en vannpumpe førte til at fire jenter ble skutt. Det førte videre til kamper mellom hennes folk, Fallata og Reizegat.
– Vi så bevæpnede menn komme på kameler, over 100 av dem. De begynte å skyte etter oss. Vi var livredde. Jeg fikk samlet barna mens mennesker ble drept rundt oss.
Familien levde et godt liv i landsbyen og livnærte seg på grønnsaker og dyrehold. Barna gikk på skole, og de hadde sykehus ikke langt unna. De hadde det de trengte, forteller hun.
Under angrepet ble dyrene tatt og hjemmene deres brent ned. Nå er det ingenting igjen av landsbyen hennes.
– Alt vi hadde er borte. Vi har mistet alt håp, vi har ingen fremtid. Den er tatt fra oss.
Fatima Abdulla er bare 20 år, men hun har allerede mistet ektemannen i konfliktene i Darfur. 30. desember ble han skutt da landsbyen deres ble angrepet. Også hun har søkt sikkerhet i en liten stråhytte i det åpne landskapet.
Fatima er kledd i hvitt fra topp til tå. I fire måneder og ti dager må hun bære sørgeklær fordi hun er enke. Nå sitter hun igjen med ansvaret for tre barn på 8, 4 og 2 år.
Hun var hjemme og stelte barna da de hørte skudd i landsbyen. Mannen løp for å se hva som skjedde, og hun løp etter. Rundt 100 menn fra nomadefolket Reizegat angrep landsbyen fra ryggen på kameler og esler. Da ektemannen løp ut, ble han truffet av en dødelig kule. Han døde momentant.
– Det var helt forferdelig, jeg er knust. Hele landsbyen min er nå borte, og vi har ingenting igjen. Jeg ber til Gud om at han må hjelpe oss. Alt er håpløst.
Hun forteller at hun var livredd, og sammen med flere kvinner flyktet de fra angrepet. De kom seg til nabolandsbyen, hvor de søkte dekning.
Angrepet skjedde rett etter en begravelse i landsbyen, så mange var samlet for å ta et siste farvel med en av innbyggerne.
– Jeg forstår ikke hvorfor dette har skjedd med oss. Nå kan jeg aldri vende hjem.
Hun ser ikke noe håp for fredelige løsninger i Darfur. Hun prøver å tenke på hva som bør gjøres, men har ingen gode svar.
– Jeg vil bare ha fred. Dette må stoppe nå.
Høygravide Kaltom Abakar Hamid er fortvilet over situasjonen hun har havnet i etter at de måtte flykte fra angrep på landsbyen sin.
Fatima Musa har hentet pledd og hygieneartikler som hun har fått av Kirkens Nødhjelp. Hun har nettopp kommet i sikkerhet etter et angrep på landsbyen sin.
Liv Steimoeggen er programdirektør i Darfur. Her er hun med på utdelingen til Kirkens Nødhjelp av tepper, vannkanner, myggnett, hygieneartikler og pledd.
Fatima Abdulla ble enke bare 20 år gammel i angrepet på landsbyen sin. Nå går hun i hvite sørgeklær i tre måneder.
Ibrahim Mohammed Adam (60) kom levende ut av kuleregn med skuddskade over øyet. Klærne hans er gjennomboret av kulehull.
Rokhaya sliter med å sove etter angrepet. Her sitter hun i sengen hun deler med søstrene sine i en liten stråhytte.
Tekst: Anette Torjusen. Foto: Håvard Bjelland.
Tilbake