Kirkens Nødhjelp magasinet

02 2022

Det livsviktige vannet

Det livsviktige vannet

Internt i Burkina Faso rømmer folk fra terror og mangel på vann og jobb. Det har skapt store konflikter mellom vertssamfunn og flyktninger. Bare det å gå på do har blitt et stort problem.

Burkina Faso opplever en økning i både terrorisme, vannmangel og arbeidsledighet, og så mange som 1,8 millioner mennesker er nå på flukt innad i landet. På små områder skal både folk på flukt og lokal-
befolkning dele vann, doer, beiteområder og hus. Det skaper store utfordringer.

Anne Cathrine Seland, landirektør i Kirkens Nødhjelp, sier at det er ekstra viktig at vi legger til rette for at både vertskommuner og internt fordrevne kan leve godt sammen. Derfor bygger vi både brønner og doer som kan deles likt mellom dem.
– Vi oppretter blant annet vannkomiteer hvor vi både har med medlemmer fra vertskommunen og internt fordrevne, slik at de må samarbeide om bruk og vedlikehold, forteller hun.

– Nedverdigende

Siden 2019 har Kirkens Nødhjelp jobbet med vann, sanitær og hygiene i Burkina Faso i tillegg til å jobbe med forebygging av kjønnsbasert vold som følge av terror og konflikt.

Den siste tiden har det kommet mange internt fordrevne til Poura, en landsby ikke langt unna byen Boromo. Her var det ingen toaletter i det som nå har blitt en leir for mennesker på flukt.

Siden 2020 har vi bygd ni doer her, som fordeles på rundt 200 mennesker.

Badini Salif forteller at latrinene har betydd utrolig mye for verdigheten til de som nå bor der. Han er landsbysjef og er selv internt fordrevet som følge av terror.

Flyktet midt på natten

– Familien min ble angrepet midt på natten av terrorister. Broren min ble drept sammen med 23 andre. Vi måtte bare komme oss bort. Barna mine, kona mi og jeg kom oss i trygghet her i Poura, forklarer han.
– Mangel på toaletter skapte så store problemer for oss. Vi måtte gå på do i busker og kratt, og da ble vi kjeppjaget bort, forteller han.

Han forteller at det var forferdelig å kjenne på skammen de da følte.
– At man ikke kan gå på do, er jo en skam i seg selv. Det var så flaut. Vi ble truet tilbake for å plukke opp vår egen avføring av lokalbefolkningen, selv om vi prøvde å være diskré og kun gikk på do på steder hvor det ikke var andre mennesker eller boliger. Det var så nedverdigende, forteller han.

Følte seg utrygge

Kvinner og jenter følte seg også veldig utrygge hver gang de skulle på do. De måtte ofte gå i skjul i mørket. Men det var langt fra trygt å gå ut av leiren og inn i skog, kratt og bak busker.

Etter at leiren fikk ni toaletter, har situasjonen forandret seg.
– Vi har fått et mye bedre forhold til verts-
kommunen og lokalbefolkningen, og det er ikke lenger konflikter knyttet til sanitære forhold. De har bedret livssituasjonen vår betraktelig, sier han. 

Internt i Burkina Faso rømmer folk fra terror og mangel på vann og jobb. Det har skapt store konflikter mellom vertssamfunn og flyktninger. Bare det å gå på do har blitt et stort problem.

MicrosoftTeams-image (8).jpg

Tekst: Anette Torjusen. Foto: Håvard Bjelland.

Tilbake