Kirkens Nødhjelp-magasinet

03 2017

- Alles ansvar

Portrett: Denis Mukwege

- Alles ansvar

- Da jeg opererte et barn for skader etter en voldtekt, et barn som selv var født etter en voldtekt, skjønte jeg at dette problemet løses ikke på operasjonsstuen, sier Afrikas mest kjente lege Denis Mukwege.

Panzi sykehus, som Mukwege driver med støtte fra Kirkens Nødhjelp, har siden 1999 behandlet 50.000 voldtektsofre. I det krigsherjede landet er det ofte menn i uniform som voldtar – som en del av krigshandlingene. Mukwege bruker mye tid på å overbevise vestlige politikere om at de må ta ansvar for den bestialske krigen i Kongo. De væpnede konfliktene i Kongo utkjempes og finansieres delvis av de rike forekomstene av mineraler og metaller, da særlig koltan som finnes i din mobil og din PC. I Kongo utvinnes 70 % av koltanen i verden. Pengene går til internasjonale selskaper, kongolesiske politikere og landeiere, mens befolkningen lider under krig og nød.

– Krigen i Kongo er en krig om ressurser, og ressursene har vært en forbannelse siden den vestlige verden trengte kongolesisk gummi til bilene sine for snart 100 år siden. Da fikk leilendingene kappet av seg hendene dersom de ikke leverte tilstrekkelig med gummi. Kongolesisk uran var i atombomben som ble sluppet over Nagasaki. Nå er det koltan som verden henter ut av Kongo, sier Mukwege.

Effektfullt våpen

Doktor Mukwege er fremst i verden når det gjelder gjenoppbygging av kvinners underliv. Da han etablerte Panzi sykehus, var det for å hjelpe gravide og fødende, men den første pasienten som oppsøkte ham var en kvinne som var fullstendig ødelagt etter en voldtekt.

- Jeg har snakket med kvinner som ble voldtatt for 70 år siden, og de snakker om voldtekten som om det skjedde i går. Voldtekt er utrolig ødeleggende og blir i Kongo brukt som et masseødeleggelsesvåpen, sier nobelpriskandidat Denis Mukwege.
- Jeg har snakket med kvinner som ble voldtatt for 70 år siden, og de snakker om voldtekten som om det skjedde i går. Voldtekt er utrolig ødeleggende og blir i Kongo brukt som et masseødeleggelsesvåpen, sier nobelpriskandidat Denis Mukwege.

– Jeg trodde dette var en gal manns verk, men raskt så jeg at dette ikke var et engangstilfelle, men tvert imot et våpen i krigen. Soldater som voldtar en kvinne foran sin familie ødelegger ikke bare kvinnen, men hele familien. Samfunnet rakner. En prestekone ble voldtatt i kirken foran menigheten og presten, og hele menigheten raknet. De oppsøkte ikke lenger kirken. Autoriteten til presten var ødelagt. Ektemenn som har sett kona bli voldtatt er så traumatiserte at de klarer ikke å gå tilbake til henne, selv om de vil og selv etter at vi har gitt dem familieterapi over lengre tid, sier Mukwege.

City of joy

Kirkens Nødhjelp støtter ikke bare Panzi sykehus, men også traumebehandlingen og arbeidstreningen som skjer i tilknytning til sykehuset. Mukwege har også startet et eget ledertreningsprogram for unge jenter som skal tilbake til lokalsamfunnet sitt.

– Jeg så at kvinnene ble styrket i prosjektet, ikke bare for seg selv, men som aktivister i lokalsamfunnet. Det gir meg stort håp å se hvor sterke disse kvinnene er, hvordan de kan reise seg og kjempe ikke bare for seg selv og familien sin, men også for andre, sier Mukwege.

– Enn menn da, blir ikke de voldtatt i krigen?

– 1 % av pasientene våre er menn. Tallet er så lavt fordi menn ikke er sterke nok til å oppsøke hjelp. Når de kommer, er de veldig vanskelig å behandle. Mange tar selvmord. De har ikke den evnen til å reise seg og gå videre med livet sitt, slik som kvinnene har, sier Mukwege.

Trenger hjelp fra vesten

Mukwege er lite interessert i å skryte av eget arbeid eller dvele ved enkeltmenneskers ondskap eller skjebne. Han bruker mye av tiden på å mane vesten til kamp mot utbyttingen av Kongo og Kongos politiske ledelse, som han mener har ansvaret for å organisere ødeleggelsene av befolkningen. Mukwege har overlevd drapsforsøk, angrep mot sykehuset og flere drepte kollegaer. Det har han heller ikke tid til å dvele ved.

– Den politiske ledelsen i Kongo må settes til ansvar av verdens ledere. Hvorfor kan de reise fritt i verden, gå på røde løpere og sitte ved bordet sammen med vestlige ledere? Da syriske myndigheter for noen uker siden brukte kjemiske våpen mot egen befolkning, var hele verdens aviser fulle av fordømmelser, og det ble satt i gang en internasjonal gransking av hva som hadde skjedd. Men, når voldtekt brukes som masseødeleggelsesvåpen mot et folk, så lukker verden øynene. Jeg tror ikke dere skjønner hvor stor makt dere har her i Norge. Dere har ytringsfrihet, dere har frie medier. Dere kan snakke fritt, og Kongo trenger deres stemme. Norge kan ta et globalt ansvar for å stille ledere og overgripere til ansvar. Ikke vent på at andre skal gjøre det!

Tilbake