Kirkens Nødhjelp-magasinet
Tett på: Silje Moholdt Heitmann
– Lykken er å se kvinnene et par måneder etter at de først kom til oss. Å se forvandlingen fra de apatiske blikkene, fortvilelsen og manglende livslyst til at de vrir fokuset fremover, og hva de kan gjøre med livet sitt, sier Silje Moholdt Heitmann.
Silje M. Heitmann jobber med kjønnsbasert vold i kriser og konflikt i Kirkens Nødhjelp. Det betyr at hun følger opp prosjekter i Kongo, Mali, Somalia, Sør-Sudan, Burundi, Nord-Irak og Libanon. Alle farlige land for kvinner å være i, Kongo er for eksempel kjent som «verdens voldtektshovedstad». Voldtekt brukes som våpen og er effektivt fordi det ikke bare ødelegger kvinnen, men hele familien. I tillegg destabiliseres samfunnet.
– For eksempel er voldtekt så stigmatiserende i Somalia og Kongo at ofrene kastet ut av familien. Kvinner skal være jomfruer til de er gift, og de får ofte skylden for det som skjedde. De burde ikke ha vært der de var, for eksempel. Ofte blir ektemennene tvunget til å se på, og de sitter igjen med skam og tapt maskulinitet fordi de ikke beskyttet konene. Dette sitter så dypt at de ikke lenger klarer å forholde seg til konene sine, sier Heitmann.
– Hva gjør Kirkens Nødhjelp for å bøte på dette?
– Vi jobber helhetlig ved å ta tak i alt fra det fysiske og psykiske til det juridiske. Sosialarbeidere snakker med familien slik at de ikke lenger anklager kvinnen for det som skjedde. Religiøse ledere tar det opp i prekener eller landsbydebatter fordi religion betyr mye, og når en religiøs leder sier at kvinnene skal tas i mot med åpne armer, så lytter landsbyen til det. Vi gir jobbtrening, drifter krisesentre og gir juridisk rådgivning, sier Heitmann.
– Får voldtektsmannen sin betimelige straff?
– Så enkelt er det ikke. Ofte rådgir vi kvinnen i hvordan hun kan gå videre i ulike juridiske systemer. Det er gjerne tre ulike systemer å velge mellom. Det religiøse systemet, som sharia, der kvinnens ord vurderes, og mennene kan bli dømt til å betale kompensasjon. Få kvinner velger denne veien fordi at dersom man ikke kan vise til fire vitner til voldtekten, blir man ofte selv dømt for utroskap. Så har du de lokale rådene der kvinnene ikke får snakke selv og som i hovedsak handler om familiens rettigheter. Storfamilien vil gjerne gifte jenta bort til overgriperen for å unngå skammen og få brudepenger. Så har du de vanlige domstolene, som fungerer dårlig på grunn av korrupsjon. Velger kvinnen denne veien, følger vi henne i prosessen og reagerer dersom vi mistenker korrupsjon, sier Heitmann.
– Har du selv fulgt slike prosesser?
– Ja, i Somalia og Sør-Sudan. Det var mye roping og veldig forvirrende, med en stor tilhørerskare. Konfidensialiteten var kastet på båten for lenge siden. Kvinnene har ofte ikke særlig tro på å få oppreisning, men anklager for eksempel mannen for familievold for å få rett til skilsmisse. Det må hun i så fall gjøre tre ganger etter tre ulike voldsepisoder. I Somalia var jeg i en offentlig rettergang der myndighetene prøvde å fjerne tilgangen til advokat og arrestere vitner for å unngå offentlighet. Da måtte vi gå via FN og organisasjoner som jobbet for rettsikkerhet i slike saker, sier Heitmann.
Silje Heitmann ble nylig portrettert av InsiderFem som fulgte henne på jobb for Kirkens Nødhjelp i Somalia over fem hele dager. Programmet ga et levende bilde av hvordan det er å jobbe mot kjønnsbasert vold i et land som er i en krigstilstand.
– Det var utrolig mange norsk-somaliske jenter som tok kontakt med meg på Facebook etter programmet. Mange av dem hadde ikke vært i foreldrenes hjemland, og syntes det var spennende at jeg som nordmann jobbet der det er krig og konflikt.
– Hvordan var det å ha et TV-team med deg på jobb?
– Det var veldig merkelig å få et kamera kjørt helt opp i ansiktet. Når de filmet i bakgrunnen glemte jeg dem, så da var det ikke noe problem, men det føltes ubehagelig når kameraet kom helt nært. Grunnen til at jeg ble med i programmet, er at jeg håper det får flere til å snakke om kjønnsbasert vold også her i Norge. Det skjer jo her også, og man bør snakke mer om overgrepene som skjer i Norge, sier Heitmann.
En utfordring Kirkens Nødhjelp ser, er at soldater fra FN-styrker og styrker til Den afrikanske union ofte er overgripere. Da er man sjakk matt, for de har tilnærmet immunitet i landet de opererer i. Det er landet de kommer fra som skal straffeforfølge, og det skjer ofte ikke.
– Beskyttelse av kvinner og barn er ikke en del av ordren deres, noe som i det minste ville ha minnet dem på at kvinner er særlig sårbare og trenger beskyttelse. Den afrikanske union og FN må forbedre sine regler, og Norge har et ansvar for å ta det opp siden vi er med på å betale for disse fredsbevarende operasjonene , sier Heitmann.
Tilbake