Leder

Voldtekt som våpen

Verden har lukket øynene for hvor betydelig problem kjønnsbasert vold er.

70 % av kvinnene i en av de største leirene i Sør-Sudan oppgir at de er blitt voldtatt det siste året. Voldtekt brukes som våpen fordi hele familien kollapser dersom kvinnen misbrukes. Også «familievold» er et betydelig problem. Når en så stor andel av kvinnene opplever vold og voldtekt i sin privatsfære, må dette tas opp som et samfunnsproblem, ikke som et individuelt problem. Men, ansvaret legges som regel på individnivå. Selv i Norge har det tradisjonelt vært kvinnen som må bære voldsalarm, skamme seg og i verste fall flykte eller bli drept av en voldelig eks-partner.

Bruk av seksuelle overgrep og vold er ikke bare et nasjonalt problem. I Darfur var kvinnene jeg snakket med i flyktningleirene like redde for at FN-soldater skulle voldta dem, som at andre soldater og opprørere skulle gjøre det. Norge er en av de fire største giverne til alle FN-organene, og som viktig bidragsyter til FN har Børge Brende mulighet til å sette makt bak kravene. Norge lærer sine soldater opp på en god måte, men FN-soldater fra andre land bør få den samme opplæringen slik at de ikke voldtar kvinnene de er satt til å forsvare. Den vedtatte nulltoleransen mot voldtekt må gjennomføres, og internasjonale domstoler må følge opp seksualisert vold i krig like grundig som drap.

Kirkens Nødhjelps partnere i flere land har oppnådd mye for å redusere seksualisert vold, både når det gjelder undervisning, prosjekter som tas over av myndighetene og lovendringer. Nettopp fordi ansvaret for vold og voldtekt ofte legges på individet, tar normalt ikke myndighetene tak i dette på en skikkelig måte, og vi ser at det er sivilsamfunnet og grasrotbevegelser som har størst engasjement for saken. Lovendringer må komme nedenfra, og bistandspenger må brukes for å støtte slike grasrotorganisasjoner. Et annet paradoks er at man bruker mye penger på å redde liv, men lite penger til å gi folk et liv verdt å leve. Voldtekt er tortur og skaper store traumer, men lite bistandspenger går til psykisk helse. Kirkens Nødhjelp presses stadig i retning av å gi mest mulig hjelp til flest mennesker hurtigst (og billigst) mulig. Traumebehandling gir ikke de store resultatene i de flotte rapportene, men det er et nødvendig arbeid for å gi folk et verdig liv.

Til syvende og sist handler det om at kvinner i store deler av verden ikke får bestemme over sin egen kropp. De giftes bort mot sin vilje, tas ut av skolen fordi de er gravide, kjønnslemlestes, kontrolleres og voldtas som følge av krig og konflikt. Resultatet er mange uønskede barn, traumatiserte kvinner og familier som faller sammen. Voldtekt som våpen bør anses som like straffbart som drap, og kvinnenes rettigheter må følges opp – på et internasjonalt og strukturelt nivå.

Tilbake