Kirkens Nødhjelp magasinet
Tema: Problemlandene: Burundi
Burundi er et problemland med en svak privat sektor. Å bygge opp små gründerbedrifter hjelper folk ut av fattigdommen og gjør landet mer selvforsynt.
Sibomana Médiatrice og Nshimirimana Janvier setter rundstykker inn i en stor, murt ovn. De er med på å drive et bakeri som en del av et entreprenørskapsprogram i fjellene ved Bujumbura. Bakeriet har en butikkdel, og der finner vi Nizigiyimana Prosper og Sibomana Médiatrice, som selger rundstykkene fra bakeriet. Alle har fått opplæring og gründerstøtte av Kirkens Nødhjelp.
– Takket være vårt bakeri er jeg i stand til å betale et helsekort, jeg har kjøpt meg en madrass til huset og to geiter for å få gjødsel, og jeg kan, uten hjelp fra andre personer, kjøpe alt jentene trenger selv, sier Médiatrice.
– Takket være vårt bakeri, Akabirya, har jeg installert et lite solcellepanel hjemme, jeg har fått meg helseforsikring, jeg har utvidet min potetåker og kjøpt en smarttelefon, og nå holder jeg på med å bygge meg et lite hus til jeg skal gifte meg, sier Nshimirimana.
Burundi er et av verdens fattigste land. 80 % av befolkingen lever under definerte standarder for et verdig liv, og 90 % av befolkningen er bønder. For 70 % av dem er maten på bordet den de selv har dyrket. Samtidig er ikke landet selvforsynt med de enkleste ting, for eksempel produseres det ikke juice i Burundi. Mens nabolandet Rwanda klarer å tiltrekke seg internasjonale selskaper, skyr investorer Burundi på grunn av høy korrupsjon og gjentagende politiske kriser. Fremtidsutsiktene ser mørke ut. Landet, som har 65 % katolikker, har en eksplosiv befolkningsvekst, og man regner med at befolkningen vil dobles i løpet av tre tiår. Landet har vannressurser og mineraler, men ressursene de har, blir brukt av eliten i landet.
– Landet har ikke ressurser nok slik det er i dag. Allerede er skolene overfylte og helseklinikkene presset, og det mangler rent vann til alle. Jeg har aldri sett et land som er så tydelig fattig. Barna er påtakelig skitne og feilernærte, sier Thomas Eng, som har jobbet i ulike afrikanske land i 15 år.
– Burundis håp er ungdommen. Når de får ideer og opplæring i entreprenørskap, har de potensial til å få til mye. De klarer å skape mikroaktiviteter som øker inntekten noe. Tilgangen på kapital er liten i Burundi, men med små midler får de til noe, legger Kirkens Nødhjelps landdirektør i Burundi Thomas Eng til.
Burundi er plaget av gjentagende konflikter mellom majoriteten hutuer og de mindre ressurssterke tutsiene. Etnisitet blir brukt politisk, og Eng mistenker eliten for å ville skape kaos for å kunne berike seg selv. Fattigdom skaper i seg selv konflikter. Det er lett å skape uro og å manipulere en så fattig befolkning. Kirkens Nødhjelp jobber i to fylker i Burundi med entreprenørskap og ulike kvinnegrupper og ungdomsgrupper som diskuterer og prøver å finne løsninger på egne problemer.
– Så lenge man ikke kritiserer regjeringen, kan man si nesten hva man vil. Utfordringen er at det myndighetene gjør, er lite transparent, både når det gjelder budsjett, avtaler og kontrakter. Korrupsjonen i landet er veldig synlig.
– Hva kan man gjøre for å snu den negative utviklingen?
– Jeg har veldig tro på å jobbe sammen med religiøse ledere. De må på banen når det gjelder befolkningsveksten. De ser det selv, og årsaken til befolkningsveksten er først og fremst uvitenhet og fattigdom. De religiøse lederne kan også brukes for å sette fokus på andre problemer i landet, som korrupsjon, sier Eng.
Tilbake