Kirkens Nødhjelp magasinet
Tema: Problemlandene
Tusenårsmålene ble i stor grad nådd fordi store land som Kina løftet seg selv ut av fattigdommen. Skal vi nå de nye bærekraftsmålene, må det sterkere lut til. 31 problemland er ikke på rett spor. Kirkens Nødhjelp er i ni av dem.
The Brookings Institution har nylig publisert en rapport der de har pekt ut fire hovedårsaker til at det går feil vei i en rekke land. De fire er: et lite effektivt styresett, en svak privat sektor, vold og konflikter samt sårbarhet for klimaendringer. Noen av landene, som Afghanistan, skårer høyt på alle fire. Andre land, som Malawi, skårer ikke på noen. Vi har prøvd å finne ut av hvorfor land vi er i, blir hengende igjen i en sump av fattigdom og nød, hva som skal til for å løfte landene ut av sumpen, og hvordan vi jobber for å motvirke den negative utviklingen.
Brookings-rapporten konkluderer med at fire av fem fattige i 2030 vil bo i disse 31 landene. Mens fattigdom tidligere har vært samlet i store land med god økonomisk vekst, er det nå små land med store strukturelle utfordringer som er fattigdomsproblemet. Et nøkkelprinsipp for bærekraftsmålene er at ingen skal glemmes – ekstrem fattigdom skal utryddes totalt. Skal man nå målet, må det skje drastiske endringer i de landene der det går feil vei.
25 av landene ligger i Afrika sør for Sahara. Det er land med stor befolkningsvekst, der de fleste livnærer seg av en liten åkerlapp. Klimaendringer som lange tørkeperioder har gjort det vanskelig i mange av disse landene. Selv om det virker håpløst, er det mulig å snu utviklingen også i disse landene. Mens 40 % av innbyggerne i Etiopia var klassifisert som ekstremt fattige i 2000, regner Brookings med at ekstrem fattigdom vil være utryddet i 2030. Faktisk har syv av de ti landene med mest fattigdom i 2000 klart å kutte ekstrem fattigdom med 70 %. Laos er et eksempel på et av landene som på tross av tiår med svakt styresett og sosiale forskjeller likevel har klart å oppnå en dramatisk forbedring av levekårene.
Svakt styresett og en liten privat sektor påvirker hverandre negativt fordi bedrifter ikke ser det formålstjenlig å betale skatt så lenge de ikke ser fordelene ved bedre infrastruktur, sikkerhet og fungerende institusjoner. Dårlig skatteinngang gjør det vanskelig for landene å bygge opp slike basale tjenester. Angola er et eksempel på et land med svakt styresett, og på tross av oljeinntekter lever 30 % i ekstrem fattigdom. Kirkens Nødhjelp jobber for å bygge opp lokale antikorrupsjonsgrupper som skal følge de offentlige pengestrømmene for å sikre at de blir brukt der de skal, og vi støtter religiøse ledere og lokale organisasjoner som jobber mot skatteparadiser.
– Milliarder av dollar har blitt ført ut av landet ulovlig istedenfor at de er blitt investert i landets økonomi. Angola har dermed gått glipp av viktige skattepenger som kunne blitt omgjort til velferdstjenester, eller gitt nye økonomiske muligheter for landet. Nå er nesten all investering i landet i oljesektoren på grunn av korrupsjon og et vanskelig byråkrati, sier Kirkens Nødhjelps landrepresentant Stephanie French.
Mer enn halvparten av befolkningen I Mali lever I ekstrem fattigdom. Mali er et av landene som lider under krig og konflikt, og situasjonen er så ille at det er vanskelig å komme ut til prosjektene som Kirkens Nødhjelp støtter.
– Sikkerhetssituasjonen er veldig utfordrende i store deler av Mali og i hele vårt prosjektområde. Mali er et stort land med store avstander. En stor del av landet kontrolleres i dag av ulike væpnede grupper, og myndighetene er i svært liten grad til stede i disse områdene. Denne situasjonen påvirker både vanlige folks hverdag så vel som humanitære aktørers muligheter for å arbeide. Denne situasjonen gjør det vanskelig for Kirkens Nødhjelp og andre bistandsarbeidere å reise rundt i prosjektområder og følge opp arbeidet direkte. Transport av varer er også utfordrende. Disse væpnede gruppene vil ofte forsøke å angripe det maliske militæret og eventuelt hverandre. En viktig del av denne krigføringen er å legge ut veibomber, og da er det en stor risiko for at liv går tapt, sier Riborg Knudsen, landrepresentant i Mali.
12 av de 31 landene skårer høyt på krig og konflikt. 9 av de 12 landene har borgerkrigsliknende tilstander med ulike væpnede grupper som kjemper om makt eller ressurser. Samtidig er voldsnivået i en del land som ikke er i konflikt, høyt. Bare et fåtall av landene med høyest drapstall er i aktiv konflikt. Brookings anbefaler å satse på bredt forebyggende arbeid i lokalsamfunnene, der alt fra eliten til marginaliserte grupper jobber for å motarbeide konflikter. Kirkens Nødhjelp jobber mye med slikt lokalt fredsarbeid.
– Vi tror at den beste måten å bedre situasjonen på er å mobilisere folk slik at de selv kan finne løsninger på problemene sine, og at de kan organisere seg og få mer innflytelse. Ikkevoldelig konfliktløsning er et viktig bidrag. Vi etablerer grupper der vanlige kvinner og menn kan komme sammen og diskutere løsninger på problemer i sitt lokalsamfunn samtidig som de lærer og lese, skrive og regne på sitt eget språk, sier Riborg Knudsen.
Zambia er et av landene vi jobber i som er regnet med blant de 31 problemlandene på tross av at landet ikke slår ut på noen av de fire hovedårsakene: konflikt, klimaendringer, svakt styresett og svak privat sektor. Men Harald Nyeggen Sommer, landrepresentant i Zambia, mener at en kombinasjon av alle disse fire gjør at landet går i feil retning.
– Landets styresett har de siste årene utviklet seg i en mer autoritær retning med trangere kår for sivile og politiske rettigheter. Myndigheter og opposisjon står steilt mot hverandre med omtrent halvparten av befolkningen på hver side av konflikten. Selv om denne konflikten ikke er utpreget voldelig, er den likevel til hinder for et fungerende posisjon-opposisjon-forhold med nødvendige kontrollfunksjoner. Flere viktige politiske beslutninger tas bak lukkede dører på presidentens kontor uten demokratisk forankring eller offentlighetens innsyn, sier Nyeggen Sommer. Han legger til at uforutsigbare regntider har skapt problemer for bøndene, og at kinesernes økonomiske dominans i viktige sektorer er en utfordring:
– Myndighetene har latt kinesisk kapital finansiere mye ny infrastruktur. I dag er knapt noen som vet hvor mye penger landets myndigheter skylder til Kina. Verdens Pengefond har forsøkt å finne ut av dette og konkluderte med at den store usikkerheten gjorde landet uskikket for nye lån. Denne usikkerheten, spesielt rundt zambisk valutas reelle verdi, er også til hinder for private investeringer fra andre land enn Kina, sier han.
Kirkens Nødhjelp i Zambia har bestemt at man ikke skal å tilby tjenester som helse og utdanning fordi man mener at myndighetene selv kan gjøre langt mer enn de gjør i dag. Kirkens Nødhjelp jobber gjennom lokale partnere for at Zambia skal sitte igjen med en større fortjeneste fra landets gruveindustri.
– Vi jobber også med å påvirke og monitorere offentlige budsjetter for at mer penger skal bevilges til velferdstjenester som skole og utdanning – og ikke minst – at penger som bevilges, faktisk brukes til det de er ment for og ikke forsvinner i korrupsjon. I tillegg jobber vi med entreprenørskap og å etablere flere private bedrifter innenfor landbruket. Ved hjelp av bedre organisering, dryppirrigasjon og kjølelager tror vi at lokale bønder selv kan skape bærekraftige bedrifter, som igjen betyr arbeidsplasser for mange fattige mennesker, sier Nyeggen Sommer.
Befolkningsøkningen i de fleste av de 31 landene er betydelig. Hans Inge Corneliussen i Norad mener at et grunnleggende problem i land som Malawi er at de totalt sett har så lite ressurser at selv med en perfekt politikk og omfordeling ikke har mulighet til å nå bærekraftsmålene.
– Det er nødvendig med betydelig humanitær hjelp i flere av disse landene, særlig de som er i konflikt, men spørsmålet er hvordan vi gjør det uten å undergrave de langsiktige målene. Folk har mye å bidra med selv om de er i en vanskelig situasjon, og vi må være forsiktig med å etablere egne, parallelle strukturer. Vi må tenke langsiktig og kortsiktig på en gang. Selv i langvarige kriser som i Sør-Sudan og Mali er det mulig å ha perspektiver ut over neste matutdeling. Målet er jo ikke bare å sørge for vann, men å gjøre noe med strukturene som fører til krisene, sier Corneliussen.
– Vil Norad vri støtten mer over til de 31 problemlandene?
– Stortinget skal før sommeren ha en debatt rundt dette og vil vurdere listen som vi i dag har over samarbeidsland. Allerede i dag er det slik at blant de landene som prioriteres høyest i Norad, er de 31 landene. Vi ser jo på krig og konflikt som en hovedutfordring for bistand, for selv om det skulle bli fred i for eksempel Kongo, vil man mangle ressurser og styringsstrukturer, slik at man ikke vil kunne omfordele seg ut av fattigdommen, sier Corneliussen.
Tilbake