Kirkens Nødhjelp magasinet
I Skien har damer fra ulike menigheter invitert til damefest i flere tiår. Pengene går til Kirkens Nødhjelp og Dorcas hus.
I Skien har damer fra ulike menigheter invitert til damefest i flere tiår. Pengene går til Kirkens Nødhjelp og Dorcas hus.
Det er ikke stille rundt bordet når nesten halvparten av damene i klubben «Trøste og Bære» møtes til en prat på en av byens kafeer. De kjenner hverandre godt og har møttes til samvær og åndelig påfyll hver måned i årevis. Gunhild Vold har vært med fra starten – i 1975.
– Vi er en aktiv gjeng. Her sitter ikke folk på rumpa, ler Gunhild.
Da de startet, var de fleste småbarnsforeldre med hus og hage. Nå er mange flyttet inn i leilighet, og det er en utfordring når man skal samle 12–14 damer en gang i måneden. Den som inviterer, bestemmer selv hva som skal serveres, og i det siste er det blitt en del enkel kveldsmat.
– Vi sitter på stoler og bord. Da jeg flyttet inn i leilighet, ble det å servere horn med skinke. Da en av de som startet dameklubben skulle flytte i leilighet, var det et av kriteriene. Her er det stort nok til «Trøste og Bære», sa hun og kjøpte leiligheten, sier Åse Dovland.
Også på de vanlige klubbkveldene samles det inn penger. Da holder en av damene i gjengen en innledning til et tema, og så loddes det ut noe hyggelig. Siden 2000 har pengene gått til Kirkens Nødhjelps arbeid for kvinner, og de siste årene er midlene øremerket Dorcas Hus. Svimlende 425 000 kroner fra loddsalg og damefester er blitt sendt til Kirkens Nødhjelp.
I begynnelsen samlet vi inn til misjonen, men ikke alle likte det, og vi ville ikke at vi skulle bli en misjonsforening. Så støttet vi en periode innsamlingen til en ekstra prestestilling i Gjerpen menighet, men fra år 2000 var det stor enighet om å gjøre en innsats for Kirkens Nødhjelp, sier Liv Jorånn Høgseth.
De virkelig store pengene renner inn når det inviteres til damefest i januar. Alle de 16 damene i klubben får invitere så mange de vil så lenge de har med mat til alle. Damekoret Jada er med hvert år og opptrer, ja – de tilpasser sågar turneen sin til damefestene. I fjor kom det hele 130 damer, og 30 000 ble overført til Dorcas hus.
– Da vi startet med dette på 70-tallet, var det kabaret som var det helt store å servere på fester. (Ymse grønnsaker og mat/fisk/reker i aspik. Red anm.) Så menyen på damefesten er kabaret, sier Liv Jorånn Høgseth.
– Så har vi to menn på kjøkkenet. De sliter vi helt ut, legger Gunhild Vold til.
De siste to årene har de tatt inngangspenger for damefesten, men det har vært lotteriet som har vært mest innbringende. Bordet med gevinster er nemlig enormt, og her er det ikke bare ting man finner i skapet. Flere ganger har man fått inn malerier fra en av byens kunstnere. Også gjester tar med seg gaver, så her er vinnersjansene store. Og for at det ikke skal ta for lang tid, har man tatt i bruk ny teknologi for å få trukket alle premiene raskt. Tiden skal nemlig gå til hyggelig selskap og åndelig påfyll. Som en av byens politiadvokater som fortalte om arbeidet sitt. Eller Kirkens Nødhjelp som kan fortelle hva pengene til Dorcas hus faktisk går til.
– Du blir ikke heit på det du ikke veit, er det ikke det det heter? Jo mer påfyll, jo bedre, sier Åse Dovland.
– Folk stopper meg på gata allerede på høsten og forteller at de gleder seg til festen, sier Gunhild.
– Så kårer vi «årets engel» under festen for å vise at vi setter pris på dem, sier Åse.
– Det er helt tilfeldig hvem som blir trukket ut som engel. Vi er jo engler alle sammen, av og til, i alle fall, sier Gunvor Reite.
Det er ikke noen tvil om at disse damene vet å lage sus i serken. Men hva med ektemennene, da? Sitter de i sofaen og venter på at damene skal komme hjem?
– Noen av mennene våre er med i en mannsklubb. De samler også inn penger til Kirkens Nødhjelp. De har valgt å støtte et vannprosjekt. Men de arrangerer ikke fester, så det blir på langt nær så mye penger som vi samler inn her, smiler Liv Jorånn og bedyrer at noen rivalisering mellom klubbene, nei, det er det ikke….
Tilbake