Kirkens Nødhjelp magasinet

03 2019

Lurt inn i slavearbeid

Lurt inn i slavearbeid

Mot en liten sum penger og lovnader om fast inntekt sender fattige foreldre i Malawi ungene sine ut i slavearbeid. Hverken barna eller foreldrene vet hva de går til. 17-årige Enock jobbet 11-timersdager med kun ett måltid i døgnet.

17-årige Enock Fontesi ble rekruttert til å jobbe som gjeter av en venn. Han ble lovet en lønn på 3000 Kwacha (30 kroner) i året pr. dyr han gjetet. En normal kvegflokk for en gjeter er 10-12 dyr. Den minimale lønna han var blitt lovet så han aldri noe til, han fikk ved et par anledninger penger til å kjøpe klær da de han hadde var helt utslitt. Slik levde han i 7 måneder til Kirkens Nødhjelp hjalp ham med arbeidstrening. På senteret får ofrene for menneskehandel oppfølging og skolegang. I utgangspunktet kan de være på senteret i inntil 6 måneder, etter det er planen at de skal tilbakeføres til sitt lokalsamfunn og sin familie. De eldste får også noe yrkesopplæring i håp om at de skal kunne tilegne seg kunnskap som kan bidra til at de kan sikre seg en inntekt å leve av. Enock er i ferd med å bli en habil snekker, selv etter bare få måneders opplæring.

Sendt til Mosambik

En annen unggutt, Kennedy Kaponda, var arbeidsledig med minimal skolegang – et lett bytte for menneskehandlere i Malawi. Underskriften hans på avtalen om retur- og rehabiliteringsstøtte fra Kirkens Nødhjelp ligner en førsteklassings og ikke en 17 år gammel gutt.

Mulighetene for annet enn strøjobber på dagtid er svært små for en stor gruppe av unge malawiske gutter uten skolegang. Kennedys far døde da han var liten gutt, moren giftet seg igjen, men stefaren ville ikke ha noe med ham å gjøre. Bestemoren måtte trå til, men hun hadde knapt nok midler til å mette to munner.

Derfor var det enkelt for mennene å lure ham da de tilbød Kennedy en god jobb. Han ble dratt inn i bilen deres sammen med flere unge gutter rundt sin egen alder. Bilen satte så kurs sørøstover. Etter en lang reise havnet de i Likhuba i Mosambik. Der ble guttene fordelt i flere biler og kjørt i ulike retninger. Kennedy ble kjørt langt inn i skogen, der han ble satt av i en plantasje.

17-åringen fra Dowa sitter ved på Kirkens Nødhjelps kontor i Lilongwe sammen med politioverbetjent Kunsiya fra Phalombe politistasjon, på grensen til Mosambik. De to er på vei til Dowa for at Kennedy kan bli gjenforent med sin bestemor og sine naboer.

Fikk ikke lønn

Kennedy og vennen Chisomo ble plassert i ei knøttlita jordhytte. Mat var det lite av, men de ble kommandert ut på jordene for hardt fysisk arbeid. Når det ikke var arbeid på jordene, ble de satt til å kappe plank, som var en del av plantasjens virksomhet. Til tross for at de ble lovet en «god jobb», fikk de ikke lønn. Kennedy spurte og ble da banket opp.

– Nesten alle guttene som måtte arbeide slik, var fra Malawi. Det var bare to fra Mosambik. Vi forsøkte å støtte hverandre, men livet var uholdbart, sier Kennedy stille.

Etter mange lange måneder hadde han fått nok. Han pakket de få eiendelene han hadde i en pose, og ei natt bega han seg til fots vekk fra plantasjen. Noen hadde fått tak i et kart som han fikk tegnet av, og med dette hadde han en viss oppfatning om veien han måtte ta. Uten penger måtte han gå. Innimellom var det folk som ga ham mat. Men ikke alle var like vennlige. Underveis ble han angrepet av ei gruppe unge menn som hugget ham i hodet og beinet og tok fra ham det lille han hadde. Kuttet i hodet var fremdeles stygt. Etter syv dager klarte han å komme seg over grensa til Malawi og kunne oppsøke politiet.

Egen politienhet

Menneskehandel er et stort problem i dette området, og politiet har en egen enhet som blant annet tar seg av og beskytter ofre for denne handelen.

– Politiet tok så godt imot meg. De tok meg med til et spisested og ga meg det beste måltidet jeg kan huske. Deretter innlosjerte de meg på et overnattingssted, og jeg følte jeg var kommet til himmelen da jeg la meg i den myke senga.

Kirkens Nødhjelp arbeider aktivt med å motarbeide menneskehandel og å hjelpe de som er kommet ut av slaveriet. Derfor kontaktet Phalombe-politiet oss og ba om støtte for å bringe Kennedy tilbake til Dowa. Slik havnet de på vårt kontor i Lilongwe på sin vei hjem til bestemora. Hva så med framtida? – Jeg lærte i alle fall noe om jordbruk i Mosambik. Når jeg kommer til Dowa, vil jeg gå til landsbyhøvdingen og be om litt jord som jeg kan dyrke. Lykkes jeg med det, tror jeg at jeg kan se framover med håp. Men enda viktigere – bestemor venter på meg!

Tilbake