Kirkens Nødhjelp magasinet
Kan du se for deg et liv uten trær og fuglekvitter med kun knusktørr bakke og støv? Klimaet truer planeten vår, men i Etiopia spirer et stort håp.
Jorda vår dekkes av plast, forurensingen øker, naturkatastrofene herjer, og temperaturen stiger. Midt i dette dramatiske kaoset hører vi koret av unge stemmer. Stemmer som sier at vi må gjøre noe nå. I dag. Stemmer som bønnfaller voksne om å lytte. Før det er for sent.
– Jeg kjenner på håp. Jeg tror den unge generasjonen kan gjøre noe med voksengenerasjonen som vi voksne ikke klarer alene: å rette blikket opp og ut for å se hva som fortsatt er mulig å gjøre for å nå de målene for bærekraftig klima og utvikling som hele verden har satt seg, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.
I kappløpet mot tiden for klimaet og kloden vår er det fort gjort å miste motet. Heldigvis ser vi i Kirkens Nødhjelp at det jobbes over hele verden for å bremse det som skjer. Greta Thunberg startet en klimarevolusjon. Hver eneste dag møter vi folk som henne som roper høyt og advarer. I Etiopia har man for alvor begynt å lytte.
For over 100 år siden var Etiopia et grønt og frodig land, hvorav nesten halvparten var dekket av trær. Nå anslås det at kun 11 prosent av skogene er bevart. Det har satt fart i et prosjekt som prester, forskere, Kirkens Nødhjelp, våre partnere, norske myndigheter og lokalsamfunn står sammen om. For å redde det grønne som er igjen.
Se for deg at midt i den tørre etiopiske sanden er det grønne, små oaser. Kirkeskoger. Noen av dem 1500 år gamle. Med uunnværlig genetisk materiale som er viktig for å få til vellykket skogplanting. Små urskoger som vi håper skal øke med 108 hektar i løpet av tre år.
Ved hjelp av en egen «kirkeskogmetode», utviklet av Kirkens Nødhjelp og de ortodokse kirkene, jobber vi for å beskytte skogen og øke urskogen. Skog binder karbon, og avskoging fører til økte karbonutslipp. Anslagsvis 10–15 prosent av alle klimautslipp kommer fra avskoging. Å bevare skog er derfor svært viktig for å redusere klimaendringer.
Prestene snakket også mye om hvor viktig skogen er for luften vi puster. «Menagesha-kirkeskogen er Addis Ababas lunge», sier prestene. En av dem er Abraham Mekonnen, som er prest og munk i nettopp Menagesha-kirkeskogen. Han og de andre prestene jobber hardt for å fortelle befolkningen om viktigheten av å ta vare på skogen.
– Det er ikke noe spørsmål om hvorfor det er viktig å ta vare på skogen. Klimaet påvirker oss. Ved å sikre skogen tar vi vare på dyreliv, planter og mennesker.
Han sier det ikke er nok for mennesker å spise og drikke. Vi trenger også natur og skog.
– Skogen er vårt liv. Vi trenger den for å overleve.
Nå lurer du kanskje på hvorfor skog er så viktig for klimaet. Vi kan ta Etiopia som eksempel, hvor det bor 100 millioner mennesker. 80 prosent dyrker sin egen mat. Det betyr at skoger har blitt erstattet av jordbruk de siste 100 årene. Det har skapt store problemer.
Skogen er nemlig et naturlig vanntårn for våtmarker og elvesystemer som forsyner millioner av etiopiere med strøm, drikkevann og vann til jordbruk. Skogen fanger regn og annen fuktighet i luften og bidrar til at vannet trenger ned i bakken og sørger for vann til økosystemet. Når det er tørke samtidig som trær hogges, klarer ikke jorda å beholde det livsviktige grunnvannet.
Så hva er det som er så spesielt med akkurat kirkeskogene? De er symbolet på en grønnere og bedre fremtid og er ekstra verdifulle. Kirkeskogene er eksempler på at planting av skog er nøkkelen til å redde liv. Det gir håp om at skoger kan overleve, og at folk ikke trenger å flykte fra klima i eget land. Vi planter og vi vokter.
Over hele verden trengs det klimahandling nå. Ungdommene er superklare. Det er også Kirkens Nødhjelp.
– Vi har sett en massiv mobilisering av unge mennesker med krav om mer handling for klimaet. De har valgt side. Det er til stor inspirasjon, sier Høybråten videre.
Tilbake