Kirkens Nødhjelp magasinet
Ettbarnspolitikken har ført til millioner av enslige og gifteklare kinesiske menn. Over grensa til Myanmar er kvinner desperate etter å få en inntekt. 23 år gamle Kong ble forrådt av en slektning, solgt og tvangsgiftet.
Jeg vil svare så godt jeg kan, sier Kong der hun sitter på en benk i et senter der Kirkens Nødhjelps partner YMCA hjelper ofre for trafficking. Her løper det unge gutter mellom husene – for selv små barn risikerer å bli solgt til velstående kinesere. I områdene i Myanmar som grenser mot Kina, er det ikke mye velstand å finne. Der er mangelen på inntekt synlig i de mange slumområdene. Også Kong fikk brått behov for en inntekt.
Gravid med sitt andre barn oppdaget hun at ektemannen hadde et alvorlig rusproblem. Myanmar er verdens nest største leverandør av opium – etter Afghanistan – og står for 25 prosent av verdens opiumproduksjon. Kongs ektemann havnet i rusavhengighet, og Kong mente at utfordringene var for store, og skilte seg fra ham. 22 år gammel var hun både skilt og snart tobarnsmor. Gode råd var dyre, og en av morens slektninger jobbet i Kina og fortalte at lønningene der var gode.
– Hun sa at det ikke var noe problem at jeg tok med meg barna, så jeg tok med meg babyen min. Mors slektning hadde ordnet med illegal transport over grensa. Det tok syv dager, for vi måtte bytte biler flere ganger. Vi var ni stykker som ble smuglet over, og vi fikk høre at politiet jaktet oss, sier Kong.
9. juni 2017 kom hun til bestemmelsesstedet i Kina. Istedenfor en godt betalt jobb, som hun var lovet, ble hun introdusert for en mann og fikk beskjed om at hun skulle gifte seg med ham. Slektningen hadde allerede ordnet alt.
– Jeg sa at jeg ikke ville, og at jeg var her for å jobbe. De hørte ikke på meg, men plasserte meg på et hotell og jobbet med bryllupsforberedelser. Jeg ønsket bare å ta mitt eget liv. Hadde jeg kommet alene, hadde jeg kanskje klart å rømme, men med en liten baby…, sier Kong og ser ned på gulvflisene.
I september stod bryllupet, og «ekteskapet» varte i ni måneder. Den 35 år gamle ektemannen kontrollerte alt hun gjorde. Hun forlot aldri leiligheten alene og så bare solskinn et par ganger da hun fikk være med mannen for å handle matvarer. Kong kunne ikke ett ord kinesisk, og den eneste hun kjente, var morens slektning som hadde solgt henne for 9000 norske kroner. Hun truet med at kinesisk politi ville arrestere henne om hun prøvde å rømme.
Den eneste friheten Kong hadde, var smarttelefonen sin. Her kunne hun snakke med moren, og her fikk hun etter hvert et nettverk som hjalp henne tilbake.
– Mor ba meg om å komme tilbake og rådet meg til å ikke bli gravid. Det ble jeg heldigvis ikke. Jeg svarte at det jo var umulig for meg å dra tilbake; ikke hadde jeg penger, ikke forstod jeg noe kinesisk, og ikke hadde jeg pass, sier Kong.
Selv om situasjonen virket fastlåst, kom hjelpen fra uventet hold. En kinesisk WhatsApp-tjeneste ga henne mulighet til å finne andre landskvinner i samme situasjon. De delte hver dag sorger og gleder rundt det å være tvangsgiftet i Kina. Ikke alle var like frustrerte som Kong. En av kvinnene i gruppa hadde fått flere barn og oppnådd en god status i sin nye rolle som Mater Familias. Hun ville ikke tilbake til Myanmar, men hun ville gjerne hjelpe Kong.
– Hun lærte meg tre ord på kinesisk og fortalte meg hvordan jeg skulle ta buss nummer tre til henne, sier Kong.
Det var lettere sagt enn gjort, men en dag hele familien var ute, tok hun mot til seg og gikk alene ut i den kinesiske byen for første gang. Hun hadde ettåringen på armen og hjertet i halsen. Utenfor traff hun en slektning av mannen, som lurte på hvor hun skulle. Snarrådig fortalte hun at hun hadde fått lov av mannen til å besøke en venninne.
– Venninnen min hjalp meg med å finne en illegal rute ut av Kina. Den tok syv dager, og jeg var utrolig redd. Jeg slo av telefonen i tilfelle de kunne spore meg og var livredd for at de hadde flydd til en av stasjonene toget stoppet på, og stod der og ventet på meg. Jeg turte nesten ikke gå ut på hele turen hjem, sier Kong.
– Har du snakket med slektningen din som solgte deg?
– Nei, men jeg har hørt at den kinesiske ektemannen min er sint og ringer henne nesten hver dag for å få tilbake pengene siden jeg ikke var der mer enn ni måneder, og siden jeg ikke fødte ham et barn. Det morer meg litt, man høster det man sår. Jeg er veldig sint på henne, sier Kong.
Ett år etter at hun kom hjem til moren og datteren, er hun helt sikker på at hun aldri kommer til å dra til Kina igjen. Aldri.
– Da jeg kom hjem, var datteren min blitt fire år. Det var både trist og fint – trist fordi jeg hadde mistet så mye tid sammen med henne. Nå må jeg tjene penger slik at barna mine kan gå på skolen, sier Kong.
YMCA vil nå gi henne den psykososiale støtten hun trenger, opplæring i gründervirksomhet og penger til å starte sitt eget lille firma. Det vil forhåpentligvis gi henne den hjelpen hun trenger til å stå på egne bein på sikt.
Tilbake