Kirkens Nødhjelp magasinet
Leder
Afrikanske land var raskt ute da Europa ble rammet av Covid-19. De stengte flyplasser, kollektivtransport, byer og bydeler. Mange land hadde lært mye av Ebola-utbruddet, som Kongo der myndighetene og organisasjoner som Kirkens Nødhjelp hadde jobbet intensivt med informasjonskampanjer og opplæring av helsearbeidere.
At de afrikanske lederne er bekymret for Covid-19, er ikke vanskelig å forstå. Det mangler beskyttelsesutstyr, helsepersonell og respiratorer. De største landene i Afrika, Nigeria, Etiopia og Egypt – med 400 millioner mennesker, har bare 2000 respiratorer tilgjengelig. FNs utviklingsprogram (UNDP) melder om at de minst utviklede landene bare bruker 4,5 % av sitt (allerede lave) brutto nasjonalprodukt på helsetjenester, mens de fleste europeiske landene bruker 12 %. Er det noe godt som kan komme ut av denne krisen, er det at lederne kan bli nødt til å prioritere eget helsevesen høyere. Tidligere har den afrikanske overklassen kunnet dra til vestlige land for å få den best mulige behandlingen. Nedstengningen av verden de siste månedene har gjort dette umulig.
Covid-19 forsterker fattiges bekymring for fremtiden. Småbøndene i Malawi, som du kan lese om i dette Magasinet, forteller oss at de er bekymret for om de får solgt varene de produserer. Det er vanskeligere å komme seg til markedet, prisene for transport har gått opp og det er færre som kommer til de lokale markedene for å kjøpe grønnsakene de produserer.
Det er for tidlig å oppsummere, men rapporter fra FN, Gavi og Verdens helseorganisasjon (WHO) tyder på at den tidlige nedstengningen av Afrika gjorde vondt verre. Verdens matvareprogram (WFP) anslår at antallet barn med livstruende akutt underernæring kan stige med 20 prosent på verdensbasis, tilsvarende 10 millioner barn. Samtidig lider vaksinasjonsprogrammene, og WHO frykter 21 millioner afrikanske barn uten vaksinasjonsbeskyttelse fordi helsevesenet prioriterer kampen mot Covid-19. Nedstengningen fører også til at forsyninger av medisiner mot for eksempel malaria ikke kommer til pasientene. Mødre- og barnedødeligheten vil også bli høyere, og flere vil dø av ikke-smittsomme sykdommer.
Kirkens Nødhjelp opplever at dette ikke bare er tall og rapporter i de landene vi jobber i, men at helsetjenestene lider betydelig under Covid-19. I tillegg er folk redde, de tør ikke oppsøke helsevesenet selv om de blir syke. Tilliten til myndighetene er lav, folk stoler ikke på helserådene og det florerer med «fake news».
I flere tiår har internasjonalt fokus på å nå bærekraftsmålene gitt imponerende resultater. Nå står vi ovenfor en krise som snur den positive utviklingen. Covid-19 kommer på toppen av klimaendringer, gresshoppesvermer, befolkningsvekst og et historiske stort antall mennesker på flukt. Folk i nød skal ha hjelp, og nå haster det for Afrika.
Covid-19 rammer hele verden. Kirkens Nødhjelp arbeider med tilgang til rent vann, hygieneopplæring og spredning av informasjon der vi er, men skal de mest sårbare landene komme seg gjennom denne krisen, trengs det et krafttak fra det internasjonale samfunnet. Vi har ikke råd til å la være. Det inkluderer i høyeste grad også at de fattige landene får rask tilgang til vaksine, når den foreligger. Å hindre eller forsinke vaksinedistribusjon til de fattigste, vil gjøre at de som vanlig rammes hardest. Av pandemien selv og av den drastiske innvirkning den har på tilgangen til arbeid og daglig brød.
Tilbake