Kirkens Nødhjelp magasinet
Netanyahu har kunngjort at deler av Vestbredden vil bli annektert etter at den verste korona-krise er over. Netanyahu møter sterk motstand internasjonalt, og mange frykter at tostatsløsningen er død. En annektering vil gjøre Kirkens Nødhjelps arbeid i Palestina vanskeligere.
Kirkens Nødhjelp ser med bekymring på utviklingen i Israel og Palestina. Den spente situasjonen rammer både våre ulike israelske og palestinske partnerorganisasjoner som jobber med alt fra å dokumentere brudd på menneskerettigheter, tilby yrkesopplæring for unge voksne, eller å sikre helsehjelp til kreftsyke barn.
– Vi er dypt bekymret for at en folkerettsstridig annektering ikke vil fremme freden, men tvert om eskalere konfliktnivået og svekke mulighetene for en varig fredelig løsning. Våre partnere i regionen erfarer daglig den vanskelige humanitære situasjonen som mennesker lever under. Den kan ytterligere forverres dersom dette blir en realitet, sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Dagfinn Høybråten.
Følgene av okkupasjon i Palestina er vel dokumentert via våre partnere og andre aktører, men mange etterspør at det internasjonale samfunnet nå gjør mer for å motvirke en annektering. Vi prater med Jørgen Jensehaugen, seniorforsker ved PRIO, om hva han tror er grunnen.
- Internasjonalt er konflikten blitt mindre og mindre prekær på grunn av andre konflikter i området, som situasjonen i Jemen, Syria, Libya og Irak. Dessuten har man sett seg lei på at det ikke er blitt en løsning på situasjonen i Israel og Palestina, selv om man har prøvd å finne en løsning i årevis, sier Jørgen Jensehaugen, seniorforsker på Prio.
– Hva kan det internasjonale samfunnet gjøre? - Man kan ramme Israel økonomisk ved boikott eller å forby varer fra bosettinger, men Israel er blitt en stadig viktigere økonomisk samarbeidspartner, og EU er splittet. USA er blitt mer pro-israelsk med Trump som president, og USA vil legge ned veto om man for eksempel foreslår å bruke den internasjonale strafferettsdomstolen mot Israel, sier Jensehaugen.
Amerikanske presidenter har én etter én prøvd å løse konflikten i Israel, og også Donald Trump drømmer om å være den presidenten som får det ettermælet at han har løst den fastlåste konflikten. For palestinerne er Trumps drøm i ferd med å bli et mareritt. I desember 2017 anerkjente Trump Israels krav på Jerusalem som «evig og udelelig hovedstad». I januar i år la han fram en plan for fred i Midtøsten. Planen er omstridt blant annet fordi den er lagt fram uten å ha hatt palestinske myndigheter og sivilsamfunn med i prosessen, og fordi den legger opp til at Israel kan annektere de ulovlige bosetningene på den okkuperte Vestbredden og Jordandalen.
- De israelske bosettingene man har i Palestina i dag er alt fra store bosettingsblokker for vanlige folk som vil ha rimelige leiligheter, til små hytter som defineres som ulovlig også ifølge israelsk rett. Ifølge internasjonal rett er de alle ulovlige. Nå ønsker Netanyahu en juridisk endring av statusen til landet, slik at alt blir israelsk. Problemet er bare at Israel enten må være demokratisk eller jødisk. Palestinerne utgjør nesten halve befolkningen i det historiske Palestina, så demografibalansen skiftes ved annektering, sier Jensehaugen.
- Betyr det at palestinerne vil bli israelske statsborgere? - Nei. Stor-Jerusalem er allerede annektert, og palestinerne kan søke om israelsk statsborgerskap, men det er et lavt innvilgelsestall. De fleste søknadene avvises, seir Jensehaugen.
Også innad i Israel er planene om annektering diskutert. Mange israelerere mener at planene er for dårlige, at de kan sette landets rykte i fare og føre til sanksjoner.
Den største israelske ulempen ved å annektere store deler av Vestbredden er ifølge Jensehaugen at Israel da vil få ansvaret for sikkerheten i hele Palestina. I dag tar de palestinske selvstyremyndighetene mye av ansvaret, og palestinerne styres av tre ulike lovsett avhengig av hvor de bor, det israelske, det palestinske og av militære lover.
-En okkupasjon er per definisjon en midlertidig tilstand som man ser for seg skal ta slutt, og hvor befolkningen i disse områdene igjen skal få herredømme. Men Trump forholder seg ikke til folkerettens bestemmelser og etablerer heller en annen fortelling om rettigheter som tar utgangspunktet i fortellinger om jødenes rett til dette landet, et helt annet normsett som legges til grunn for å ta over landet, sier professor emeritus ved det juridiske fakultetet i Oslo Nils Butenschøn.
- Nå er det en prosess på gang for å få israelske brudd på menneskerettigheter opp i den internasjonale strafferettsdomstolen. - Ja, men heller ikke den anerkjenner Israel, og statene må anerkjenne disse mekanismene for at det skal ha en virkning. Og så lenge Israel har USA som støttespiller, trenger de ikke å ta hensyn til det internasjonale samfunnet, sier Butenschøn.
Tekst: Aina Jonsen Rønning. Foto: Ingar Evje
Tilbake