Kirkens Nødhjelp magasinet
Den israelske organisasjonen B’tselem er blitt en torn i øyet på israelske myndigheter ved å bruke sosiale medier for å vise frem palestinsk hverdag.
– Israelske myndigheter vil stenge oss ned. Vi blir plaget med stadig strengere dokumentasjonskrav og oftere kontroller, men lovverket beskytter oss, sier film- regissør Eyhab Tarabieh.
B’tselem, Kirkens Nødhjelps mangeårige partnerorganisasjon, har vakt stor oppmerksomhet med sitt «Camera Project», der vanlige israelere får utdelt kameraer for å dokumentere sin egen hverdag i israelskokkuperte områder. Nå reiser regissør Eyhab Tarabieh på filmfestivaler Europa rundt. I mars var han på filmfestivalen Human i Oslo med filmen «Of land and Bread». – Målet vårt er å vise frem det som skjer på Vestbredden. Først og fremst via sosiale medier, men arkivet vårt er nå så stort at dokumentarskapere fra hele verden kommer til oss for å be om klipp. Halvparten av filmen «5 broken cameras», som vant Emmy Award, var klipp fra oss, sier Tarabieh.
«Camera project» startet i 2007 da B’tselem ikke fikk besøkt en palestinsk familie som var bygget inn av israelske nybyggere. For å få mer informasjon om deres hverdag ga de familien et kamera. Tilbake fikk de et klipp av moren i familien som ble hindret i å gå ut av sitt eget hus av en kvinnelig nybygger. – Det tok ett år før noen så hvor potent klippet kunne være, sosiale medier var jo ikke så stort da. Vi la ut klippet, og det skapte enorme diskusjoner i media. Dette var første gang man fikk dokumentert hvordan nybyggerne faktisk behandlet palestinerne, sier Tatabieh.
B’tselems kameraprosjekt har vokst seg stort med 140 frivillige og 12 ansatte som undersøker situasjonene som oppstår. For å unngå beskyldninger om at dette er falske nyheter, går organisasjonen vitenskapelig til verks. Først og fremst krever de å få hele klippet – i originalform. Det vil stort sett si at de skal ha minnekortet fysisk i hende, med alle metadata intakt. Så begynner etterforskningsfasen. De drar til «åstedet» og intervjuer vitner for å få bekreftet eller avkreftet det de har sett bilder av. – Nå stoler journalistene såpass mye på oss at de ringer oss dersom noe har skjedd, for å høre om vi har klipp fra det, sier Tatabieh. Ikke alt blir publisert, men alt arkiveres. Det som publiseres, går på YouTube, Twitter og Facebook. Tidligere var YouTube størst, nå er det Twitter. – Dere dokumenterer overgrep fra israelske soldater og publiserer videoklippene usladdet. Men har det egentlig fått noen følger for soldatene? – Ikke så store. Vi vet at noen er blitt nedgradert. I 2016 dokumenterte vi at en soldat regelrett henrettet en palestiner som lå passiv på bakken. Det skapte stor debatt også internasjonalt, og soldaten det gjaldt, fikk to måneders fengsel. Allerede i 2010 merket vi at soldatene oppførte seg mindre voldelig da de skjønte at den som filmet, var tilknyttet oss. Men mange soldater er stolte over det de gjør, og vil gjerne bli filmet, sier Tatabieh.
På mange av klippene ser vi palestinere bli truet, slått og arrestert. Et kamera kan virke dempende, men også provoserende for de som blir filmet. Hvordan sikrer B’tselem sine frivillige? – Vi gir dem opplæring og følger dem jevnlig opp. De har med seg et dokument som forteller at de er tilknyttet B’tselem, og ifølge israelsk lov har de rett til å filme på offentlig sted. Vi har også advokater som tar saken dersom frivillige blir arrestert eller bøtelagt. Men det viktigste er at de får beskjed om å trekke seg unna aggresjon. Vi ber heller ikke folk om å filme dersom det er farlig, og vi sender ikke folk inn i situasjoner. Dette er vanlige palestinere som blir bedt om å dokumentere sin egen hverdag, sier Tatabieh. – Er det farlig for dere som jobber i B’tselem, da? – Jeg er ikke redd, men vi tar våre forholdsregler. Vi har blant annet ikke noe skilt på døra til kontoret vårt, og vi leier av og til inn sikkerhetsvakter, sier Tatabieh. – Av og til virker det som om palestinerne i filmen din provoserer soldatene og nybyggerne unødvendig. – Jeg mener de ikke provoserer, men de viser hvordan det faktisk er. At veier er stengt for dem, at de militære opererer som løpegutter for nybyggere som ber dem om for eksempel å fjerne palestinske flagg – som er lov, ifølge israelsk lov, der militæret kan komme med et forbud. Barn som mistenkes for å kaste stein, får store problemer, og man risikerer ett års fengsel om man kaster en stein. Samtidig står soldatene og ser på at nybyggerne kaster stein på palestinerne. – Hvor viktig er det for dere å ha partnere som Kirkens Nødhjelp? – Dette er et kostbart prosjekt, og vi får penger fra organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, fra EU og fra USAID. Kamerateknologien endrer seg raskt, og hver krone er mye verdt. Det er viktig å ha partnere, for vi kan ikke stå alene. Presset mot oss er stort, særlig fra israelske myndigheter, som helst vil stenge oss ned.
B’Tselem er en israelsk organisasjon med base i Jerusalem som har til formål å dokumentere overgrep mot palestinerne. Deres vitnesbyrd har skapt stor oppmerksomhet internasjonalt, og organisasjonen opplever et stort press fra israelske myndigheter. En effektiv måte å dokumentere menneskerettighetsbrudd på, har vært å dele ut kameraer til palestinere som bor i okkuperte områder eller i nærheten av bosettere.
Tekst: Aina Johnsen Rønning. Foto: B’tselem
Tilbake