Kirkens Nødhjelp magasinet
Tenk deg at åkeren er så tørr at du ikke klarer å så et eneste frø – eller at det er så vått at alle frø bare skylles bort. Slik hadde Mohammed Abrahim det før han lærte om nye landbruksteknikker.
Midt i det tørre, ville og åpne landskapet, omkranset av fjell, har Mohammed Abrahim åkrene sine. Man kan fort la seg blende av det vakre området, men synet kan bedra. I en årrekke har det vært store utfordringer med å drive jordbruk her.
– Regntiden er mer intens og varer kortere. Det betyr at vi får lengre perioder med tørke, forklarer han.
Vi er midt i Darfur, i området Herat Borno utenfor Zalingei i Sudan. Her har Mohammed drevet med jordbruk i en årrekke. Det er ikke bare klimaendringene som gjør det vanskelig å være bonde her. Også den økonomiske situasjonen med høy inflasjon gjør det uforutsigbart. Han vet aldri hvor mye han kan høste, eller hvilken pris han kan få for avlingene og solsikkene han dyrker.
– For to år siden ble jeg med i prosjektet til Kirkens Nødhjelp der vi får opplæring i ny teknologi, lærer om motstandsdyktig jordbruk og får kunnskap om nye metoder. Jeg har blant annet lært om irrigasjon og kultivering og fått oppfølging av agronomer og fagfolk, forklarer han.
Totalt har Mohammed 6300 kvadratmeter med jorder. Hovedsakelig dyrker han løk og kornslaget sorghum.
– Her ser du at det er helt vått, forteller han og peker på små stiklinger som stikker opp av jorda. For hadde vi ikke visst bedre, ville vi fort trodd at halve avlingen var i ferd med å visne.
– For at frøene skal få feste, må de stå i tørr jord i tjue dager. Så fyller vi på med vann gjennom irrigasjonskanalene, sier han videre.
Irrigasjonskanaler er små fordypinger i jorda som vannet renner gjennom. På den måten kan han styre hvilke planter som skal få vann, og hvilke som skal luftes og tørkes.
Som en kontrast til det tørre landskapet er åkrene hans grønne og frodige, og solsikkene strutter i sola.
– Etter at jeg ble med i prosjektet, har jeg doblet avlingene mine. Det vil si at jeg har gått fra å dyrke 1500 kilo til 3000 kilo løk i året.
Nå skal han hjelpe andre bønder i samme situasjon, slik at den nye kunnskapen og erfaringen han har fått, kan komme andre til nytte.
– Det er tøft å være bonde her. Det er dyrt å ansette hjelp, og det er dyrt å kjøpe brennstoff for å holde vannpumpa i gang for å få vannet ut i åkrene. Inflasjon gjør at prisene svinger.
Vannet kommer fra en ti meter dyp brønn. Noen ganger er vannstanden så lav at de må klatre ned i et tau for å grave frem vannet.
– Heldigvis går ting bedre for meg nå. Jeg kan høste fire ganger i året, og jeg har fått ny kunnskap som jeg nå skal dele. Jeg får god pris for løken min, og jeg vet nå hvordan jeg kan gjøre ting på riktig måte, avslutter han.
Tekst: Anette Torjusen. Foto: Håvard Bjelland.
Tilbake