Kirkens Nødhjelp magasinet
Assane Diallo graver etter gull i Burkina Faso. Finner han ikke noe, må familien gå nok en dag uten mat.
Sola steker. Det er 40 grader i Ton i Burkina Faso, som ligger langt unna allfarvei. Hit har 3500 mennesker flyktet fra terror.
– Vi som bor her, har flyktet fra Djibu på grunn av angrep fra jihadister. Den eneste måten å overleve på er å grave etter gull, sier Alou Hamadoum (31). Han er valgt som leder i leiren i Ton.
Vi befinner oss midt i leiren, omringet av telt i plast og tøy. Overalt er det hull i bakken i den rustrøde sanden. Små og store hull, hvor det er gravd etter gull. Gull som kan gi mat på bordet. Utenfor teltene sover et barn. Mødre sitter i fargerike sjal, og mennene er samlet i skyggen under et tre.
1,6 millioner mennesker er på flukt innad i Burkina Faso, og tallet stiger. Landet har en av verdens hurtigst voksende kriser. Mens ekstremister fester grepet langs grensene, trekker stadig flere inn-over i landet. For mange på flukt er det å grave etter gull den eneste måten å tjene penger på.
Burkina Faso ligger i Sahel-beltet, et tørt savanneområde sør for Sahara. I det uttørkede, hete landskapet er det store behov for vann og mat.
– Det er dessverre ikke mye gull å finne. Det meste er tatt. Derfor må vi gå lenger og lenger ut av leiren for å finne gull, forklarer Hamadoum.
Matvarekrisen har ført flere millioner mennesker ut i sult i Vest-Afrika, og Burkina Faso er et av landene som er hardt rammet. Siden 2019 har Kirkens Nødhjelp jobbet med vann, sanitær og hygiene i Burkina Faso i tillegg til å jobbe med forebygging av kjønnsbasert vold på grunn av terror og konflikt.
– Mange av flyktningene vi møter her, har flyktet fordi noen av deres nærmeste har blitt drept. Familier er brutt opp fordi familiemedlemmer har blitt rekruttert til jihadister. Familiemedlemmer har blitt forrådt, sier Anne Cathrine Seland, landdirektør i Burkina Faso.
Kirkens Nødhjelp har bygd 55 doer i Ton og jobber med å forebygge kjønnsbasert vold. Mange sliter med traumer etter det de har opplevd.
– Mange her har det tøft og har flyktet fra et stor press fra jihadistene om å la seg verve. Hvis vi nekter, blir vi drept. Mange unge menn har forsvunnet, blitt kidnappet eller rekruttert, forteller Alou.
Han forteller at i landsbyen der han bodde, gjemte de seg først i bushen, men ble funnet. Hvis du ikke lot deg verve, betydde det at du var imot ekstremistene, forklarer han.
– Flere unge kvinner i landsbyen vår ble også tvangsgiftet med jihadister. Å nekte var livsfarlig, da kunne de bli både voldtatt og drept, sier han videre.
Selv om de ikke lenger lever i akutt fare, er livet tøft.
– Her i leiren er vi trygge, men det er lite mat. Vi har ikke noe sted å dyrke mat eller muligheter til å jobbe. Da blir gullet det eneste vi har, sier han.
– Jeg sliter med å skaffe nok mat til familien min. Livet er vanskelig, sier Boureima Aissatou. Hun sitter med barna Mariam og Adjara på ett og fire år på fanget.
Hun forteller at det er mennene som graver etter gull, og at det er kvinnene som hjelper til med å vaske gullet og selge det. Men det er lite penger å hente på gull og lite å finne.
– Det har vært mye gull her, men nå har det ikke vært mulig å finne noe. Det betyr at vi verken har mat eller en inntekt. Det er umulig å få andre jobber her. Det lille gullet vi finner, går rett til mat.
Boureima sier at det er vanskelig å se noen lys fremtid.
– Kvinner har også vært tvunget til å selge sex for å skaffe nok mat på bordet. Det er utrolig vanskelig for oss. Vi har ikke jobb, vi har ikke mat, vi har ingen fremtid. Vi ser ingen morgendag. Hvis livet fortsetter som det gjør her nå, så har vi ingen morgendag.
Også hun forteller sterke historier om hva de har flyktet fra.
– Ugifte kvinner sto i fare for å bli kidnappet og tvangsgiftet. De ble hentet i husene sine og dratt av gårde. Flere kvinner for-svant uten at de har kommet tilbake. De fleste bare 18–20 år gamle, sier hun stille.
Hun forteller også om mange kvinner som ble voldtatt.
– De lever nå i stor skam. De vil ikke gå ut eller vise seg fordi de er så skamfulle for det som har skjedd med dem.
Siden Kirkens Nødhjelp begynte å jobbe i Burkina Faso i 2019, har vi bygget og renovert over 200 brønner. Ti afrikanske land ligger langs Sahel-beltet, som strekker seg fra Atlanterhavet i vest til Rødehavet i øst. Kirkens Nødhjelp arbeider blant annet i Burkina Faso, Nigeria, Sudan og Mali, som alle ligger i Sahel.
Disse landene opplever ekstreme utfordringer, som væpnede konflikter og klimaendringer. Barn og unge har få muligheter til å gå på skole, og arbeidsledigheten er skyhøy.
På små områder skal både folk på flukt og lokalbefolkningen dele vann, doer, beiteområder og hus. Det skaper store utfordringer.
Anne Cathrine Seland sier at det er ekstra viktig at vi legger til rette for at både vertskommuner og internt fordrevne kan leve godt sammen. Derfor bygger vi både brønner og doer som kan deles likt mellom dem.
– Over sju prosent av befolkningen er på flukt, og vann er noe av det viktigste for folk. Derfor er det viktig at vi er til stede med rent vann til befolkningen, avslutter hun.
Tekst: Anette Torjusen. Foto: Håvard Bjelland.
Tilbake