Kirkens Nødhjelp-magasinet
Aktuelt: Dialogarbeid
I Stavanger finner man ett av seks dialogsentre i Norge. – Det er like gode grunner til å jobbe for et mangfoldsmiljø i Norge som å gjøre det i Pakistan. Verdimessig er det ikke noen stor forskjell, sier Dialogprest Kian Reme som er sikker på at dialog er veien til forsoning og felles forståelse.
Det er ikke tilfeldig at Stavanger er et av bispedømmene som satser stort på dialogarbeid. Stavanger er sammen med Drammen og Oslo de mest flerkulturelle byene i Norge, og man har i årtier hatt en bevisst bosettingspolitikk for å hindre at noen bydeler ender opp med en mye større innvandrerandel enn andre. Denne politikken har Stavanger lykkes med, og det viser seg at innvandrere er som folk flest – de fortsetter å bo i den bydelen der barna har startet på skolen.
Dialogsenteret i Stavanger samarbeider tett med de andre livssynssamfunnene i byen, deriblant muslimer, humanister, buddhister og bahai. Alle har en stemme i samarbeidsrådet, og dette er ingen kristen organisasjon som misjonerer egen tro.
– Jeg hadde nylig en sak der en 14-årig afghansk flyktning ba om hjelp til å finne andre troende muslimer. Han bodde i et botilbud hos Frelsesarmeen, og jeg satte ham i kontakt med de ulike moskeene i kommunen. En annen sak var et sykehjem der noen av de ansatte hadde problemer med å be fadervår ved senga sammen med beboerne. Da stilte jeg og en imam på et møte og drøftet hvordan sykehjemmet kunne sikre alle beboernes rett til åndelig omsorg, og samtidig respektere den enkelte ansattes eget livssyn, sier Reme.
Senteret arrangerer også åpne dialogmøter, men erfarer at det i stor grad er aldersgruppen 50+ som kommer. Særlig unge muslimer er redde for misjonering og at det å gå på møtene vil utfordre egen tro.
– Vår oppgave er å bryte ned denne typen frykt. Nå er det ikke lenger snakk om hvorvidt man skal ha et mangfoldsamfunn, men hvordan dette samfunnet skal være. Da er dialog og felles møteplasser viktig, sier Reme.
Flyktningmottakene er fulle av unge mennesker med en helt annen kulturbakgrunn enn den norske, og Reme opplever at det gir en enorm effekt når en prest og en imam drar ut til mottakene for å holde foredrag sammen. Når man peker på de felles uttalelsene som den norske kirken og Islamsk Råd er kommet med der man sier nei til ekstremisme, nei til vold i nære relasjoner og ja til retten til å konvertere, åpner det manges øyne.
– Dette er temaer som ofte kommer opp siden det i noen ekstreme land er dødsstraff for eksempel for å forlate islam. Da viser vi at dette ikke er forankret i islamsk lære, der det faktisk heller står at det er en frivillig sak å bli muslim eller å konvertere, sier Reme.
I tillegg til Reme har senteret også en halv stilling som dialogprest med hovedinnretning mot alternativ-bevegelsen, der presten har bakgrunn som tidligere terapeut. Reme understreker at det er viktig å komme i dialog også med den delen av det religiøse Norge.
– Mange i det alternative miljøet meldte seg ut av kirka, da den hadde en mer restriktiv holdning til alternativ spiritualitet. Nå anerkjenner kirka mer andres religiøsitet som et uttrykk for det guddommelige, og vi deltar aktivt på alternativmesser for å komme i dialog med dem, sier Reme.
Det Reme snakker mye om, er hvor like religionene er. Islam og kristendom har mye likt i seg ut over at Abraham var forfader for Islam, kristendom og jødedom.
– Maria er faktisk den kvinnen som blir nevnt oftest i Koranen. Muslimene har et sterkere forhold til Maria enn lutheranerne. Jesus er anerkjent som profet og som Messias i Koranen, selv om han ikke anerkjennes som Guds Sønn. Det er spennende å snakke om likhetene og forskjellene mellom religionene. Jeg opplever at det er mindre problematisk for en muslim å gå inn i en kirke enn for en kristen å gå inn i en moské. Vi har forfulgt jøder og muslimer gjennom korstog og holocaust. En av vår tids store utfordringer er at store deler av dagens befolkning har gått fra å frykte muslimer til å hate dem, og jeg ser enkelte likhetstrekk med antisemittismen før krigen kom til Norge, sier Reme.
Også i Stavanger ble det mobilisert stort i forbindelse med flyktningkrisen i fjor høst. Den lokale innsatsen kom snart i strid med sentrale politikeres holdninger og la en demper på den lokale entusiasmen, mener Reme. Dialog vil være veien tilbake til forståelse, også de gangene man rammes av ekstremisme, tror han.
– I Norge var kontaktnettet etablert før karikaturtegningene kom på trykk. Dermed gjorde Mellomkirkelig råd og Islamsk Råd en innsats med å dempe gemyttene – både i Norge og i Pakistan. Det viser hvor viktig dialog er for å finne tiltak for å dempe ekstremisme, sier Reme.
– Møtes man i saker som for eksempel kampen for en streng blasfemilov?
– Det har vært en utvikling i Norge der lovforbud mot blasfemi ikke lenger er viktig i kristne miljøer, nettopp fordi et slikt lovforbud er det motsatte av dialog. Det er ytringsfriheten som må brukes dersom religion krenkes, ikke en blasfemiparagraf. Samtidig er det mange muslimer som ønsker seg en blasfemilov. De er der hvor vi kristne var bare 30 år tilbake i tid, sier Reme.
Tilbake