Kirkens Nødhjelp-magasinet

04 2017

– Sterkt møte

Tema: Religionsdialog

– Sterkt møte

Helga Byfuglien ba i kirken som ble bombet i Peshawar. – Sterkt å se hvordan troen bærer dem på tross av at de lever i risiko som minoriteter, sier hun.

Bare to prosent av pakistanerne er kristne, og hele den lokale menigheten står i fare dersom det reises anklager om blasfemi. For de religiøse minoritetene i landet (kristne, hinduer og sikher) er religionsdialog og fredssamtaler med muslimske ledere et sikkerhetsnett.

Håp og frykt

I 2013 ble 87 personer drept da to selvmordsbombere angrep All Saints Church i byen Peshawar. Fremdeles er Peshawar, som grenser til Afghanistan, et særdeles risikabelt område å ferdes i. Biskop Helga Byfuglien tok likevel sjansen på å besøke menigheten i Peshawar, som ba henne om å si noen ord i kirkerommet.

– Det var rart å komme fra trygge Norge og skulle si noe som er meningsbærende til en menighet som har mistet så mange. Jeg følte meg veldig ydmyk. Her er det troende som tviholder på håpet. De lever med en stor risiko, og likevel fyller de kirken hver søndag, sier Byfuglien.

– Hvor stor var sikkerhetsrisikoen i Peshawar?

– Det var bevæpnede vakter utenfor kirkene. Jeg opplevde en stor smerte og en felles sorg også over det. Samtidig tror jeg også det handler om at de ansvarlige myndigheter i området føler en fortvilelse og skamfullhet over å ikke kunne beskytte sitt eget folk, sier Byfuglien.

Felles sorg

Da bomben gikk av i Peshawar, bestemte ledere fra ulike religioner seg for å besøke menigheten for å vise sin støtte mot terror. Det betyr mye for de som er rammet. I tillegg til terror skaper blasfemiparagrafen frykt, og den islamske lederen Tahir Ashrafi understreket overfor Byfuglien at bruken av blasfemiloven er en felles utfordring for alle religionene, inkludert islam.

Også to kirker i Youhanabad ble rammet av selvmordsbombere i 2015. I byen bor det mange kristne som fikk store problemer da en lynsjemobb brente to muslimer levende som en hevnaksjon. Også denne byen fikk besøk av ulike religiøse ledere etterpå.

– Slike episoder river ned alt man har oppnådd, og så må man bygge opp tilliten igjen. Jeg tror et fellesbesøk fra imamer og biskoper bidrar til helning. Det er sterkt å erfare hvor mye det betyr for dem at de ikke er glemt, men at fortellingene blir fortalt videre, sier Byfuglien, som også besøkte Youhanabad.

– Du tror ikke fort det bare blir prat og få endringer på sikt?

– Det er klart at det er et gap mellom hva en del av imamene sier og hva som er praksis for eksempel når det gjelder tvangskonvertering ved giftemål. Men slike fellesmarkeringer er en forpliktelse og øker tilliten mellom de religiøse lederne, og det er viktig for at minoritetene skal ha en plass i det pakistanske samfunnet. Det er viktig at ikke mistilliten og mistenksomheten får ro og næring, sier Byfuglien.

– Hva er den største utfordringen?

– Å få dialogen til å sildre ned dit folk bor. Det er tunge tradisjoner i de fleste religioner. Bare tenk på vår egen prosess i forhold til grunnloven og synet på jøder og munkeordener. Det viktigste er at de religiøse lederne gir rom og beskyttelse, slik at de som vil ha endringer, blir trygge nok til å si ifra, sier Byfuglien.

– Vil du si at det norske dialogarbeidet likner hva du så i Pakistan?

– I Norge har vi fått til viktige felleserklæringer som er unike i verden – som at vi anerkjenner retten til å konvertere, og at religion ikke skal brukes til å legitimere familievold eller ekstremisme. Men, som dere vet har det jo vært en del spenninger i det muslimske miljøet i Norge, og det er en ulik oppfatning moskeene imellom om hvordan avtalene skal forstås og forplikte, så også i Norge bør dialogen fortsette, sier Byfuglien.

Tilbake