Kirkens Nødhjelp-magasinet

04 2017

Dialog på tvers

Tema: Religionsdialog

Dialog på tvers

Unge norsk-pakistanere føler de lever i to land og savner en mer nyansert religionsdebatt og dialog mellom imamer i Norge og Pakistan.

Det siste året har både sosiale medier og nyhetsmedier vært preget av unge norsk-pakistanere, særlig kvinner, som har etterlyst en mer liberal tolkning av koranen. Amna Qureshi er en av disse med to hjemland. Hun bistår Kirkens Nødhjelp og andre organisasjoner med kurs og evalueringer og er stadig på reisefot.

– Folk i Pakistan ser at jeg er norsk. Det har nok med måten jeg beveger skuldrene på, sier Qureshi, som dermed blir sett på som «annerledes» både i sitt første og andre hjemland.

Konservativt område

De fleste nordmenn kommer fra Gujrat ,nord i den pakistanske delen av Punjab. Gujrat er preget av en konservativ kultur med tette familiebånd, og Qureshi merker at utviklingen av sosiale medier og gratis telefontjenester som Skype gjør at påvirkningen mellom familien i Pakistan og Norge er blitt større.

– Tidligere fikk man brev fra Pakistan der det for eksempel ble foreslått giftemål, men det tok jo uker mellom hvert brev. Nå kan tanter og kusiner ringe og mase daglig – helt gratis, sier Qureshi, som selv er blitt godt gift.

Utfordrer imamene

Det sosiale presset går begge veier, og Qureshi er overbevist om at imamene i Norge kan gjøre mer for å sette søkelyset på utfordringer også i Pakistan.

– Moskeene er redde for å få et negativt stempel på seg, men de drar ofte på studieturer til Pakistan og kunne dratt bedre nytte av samarbeidet. Påvirkningen gjennom religiøse ledere er vel så viktig i Pakistan som i Norge, og imamene i Norge kan lære sine brødre i Pakistan mye om hvordan man snakker om vanskelige ting. Religionsdialogen i Norge er bedre organisert, og moskeene arrangerer seminarer, skriver artikler og slike ting, sier Qureshi.

– Det er kanskje ikke like lett å snakke om kontroversielle ting i Pakistan som i Norge?

– Man kan ikke være så tydelig som i Norge, særlig er det lite som skal til før man blir beskyldt for å være blasfemisk. Man kan for eksempel snakke mye om kvinners rettigheter, men blander man inn islam, er man på farlig grunn. Homofili, sex utenfor ekteskapet og friske fortolkninger av koranen bør man også være forsiktig med.

– Overraskende mange norsk-pakistanske kvinner har det siste året gått ut i media og snakket åpent om kulturkonflikten. Noen har til og med kalt seg «de skamløse».

– Det har vært mye engasjement fra de unge som diskuterer hva som er haram, å velge selv hvem man skal gifte seg med, og slike ting. I Norge har de konservative møtt mye motstand blant mange unge som verken identifiserer seg med de konservative eller de liberale, og som ikke trives med at de konservative skal ha monopol på å tolke koranen, sier Qureshi.

– Sprer dette engasjementet seg til Pakistan?

– I Islamabad er det mye som skjer, men i landsbyene tar det lengre tid. Nettopp derfor kunne norske imamer gjort mye i Gujrat, for eksempel ved kunnskapsutveksling, seminarer og Skype-møter, sier Qureshi.

Egne innsamlingsaksjoner

Pakistanere i Norge sender mye penger hjem til familie og lokalsamfunn, men i liten grad gjennom organisasjoner som Kirkens Nødhjelp. Det har blant annet ført til at mange familier har fått bygget seg «palasser» i Pakistan, mens veiene til boligene nesten ikke er kjørbare. Qureshi tror det er en stor vilje til å hjelpe blant utvandrede pakistanere med sterke bånd til hjemlandet.

– Engasjementet er det ikke noe å tvile på, men de må ha et eierskap til prosjektene og få være med på hele prosessen. De unge er engasjert på en helt annen måte enn før, men de vil være med på å gjøre endringene, sier Qureshi.

Tilbake