Kirkens Nødhjelp-magasinet
Aktuelt: Haydom
«Alle» på Sørlandet og brorparten på Vestlandet kjenner til Haydom. Mange titalls brennende ildsjeler lever og ånder for sykehusdriften i Tanzania.
Vi er på Haydom-stevne i Vennesla, et stevne for Haydom-støttespillere over hele Norge. Det er 15. gangen på rad at Haydoms venner arrangerer denne innsamlingsaksjonen og samlingen.
Rundt 500 mennesker har funnet veien til frikirken i Vennesla – på tross av ferie og strålende solskinn. Det er nesten ikke stoler ledig når lederen av Haydoms venner Thore Westermoen ønsker velkommen til støttespillere og prominente gjester, deriblant biskop Stein Reinertsen, som har besøkt Haydom to ganger de siste fire årene.
– Møte med albinobarna gjorde et uforglemmelig inntrykk. De blir sett på som et delelager for mennesker, de er redusert til midler for andre menneskers grusomheter. Men så er det noen som ser dem, ansatte på Haydom gir dem skolegang og verdighet, sa Reinertsen, som oppfordret de fremmøtte til å grave dypt i lommeboka når kollekten skulle gå rundt.
– På Haydom tok folk med seg det de hadde. Gudstjenesten ble avsluttet med en auksjon av tingene de hadde med. Jeg fikk med meg en levende høne, sa Reinertsen, som ikke avslørte hva han gjorde med høna.
Haydom har i nesten 50 år vært en hjertesak for kristne på Sørlandet. Med årenes gang har man fått et bredt engasjement – der skoler, sykehus og bedrifter har samlet inn penger, dratt ned og lagt inn egen arbeidskraft og kommet tilbake som brennende ambassadører for sykehuset langt fra allfarvei.
–Det er noe rart med Haydom – folk fra alle aldersgrupper kommer til oss, og det gjør noe med dem. Jeg tenker mye på starten. Alt var på skrætsj da vi kom, og vi bygde Haydom på kjærlighet, kunnskap og fellesskap, sa mamma Kari fra talerstolen.
Det var Karis svigerfar som først kom til Haydom som lege i 1954, og som var med på å bygge opp sykehuset. Kona Borghild var til uvurderlig hjelp – og har betydd mye for ettertiden på grunn av hennes sirlige sykehusjournaler, som har gitt forskere en unik dokumentasjon på folkehelse og medisinsk historie i Tanzania. Doktor Olaf Olsen var en gudfryktig mann med et sterkt kall, men det ble ikke mye tid til evangelisering. I boka Eventyret i Haydom skriver Bjørn Enes at Kari beskrev svigerfar Olaf som en «bedemann». «Og så forteller hun at han pleide å ligge på kne når han ba. Da han ble virkelig gammel og enkemann, var knærne helt utslitte av det. Siden han ikke kunne diskutere problemet med Borghild og håpe på hennes hjelp, satte han selv i gang med å sy puter til å feste rundt knærne. Det ble ikke noe imponerende håndverk. Men han opprettholdt kontakten med sin Gud og Frelser». I 1961 tok sønnen Ole Halgrim over legegjerningen. I dag er det endelig en tanzanianer som skal lede Haydom.
– Dette er Haydoms familie, og det tenker vi mye på når vi jobber. Vi er glade fordi vi aldri er alene. 90-årsfeiringen av mamma Kari er en feiring av et mirakel på Haydom. Hennes kropp er nok i Norge, men vi vet at hennes hjerte er på Haydom, sa doktor Emmanuel Nuvaas til Haydoms venner på stevnet i Vennesla.
Tilbake