Kirkens Nødhjelp magasinet

04 2019

Rom for morskjærlighet

Rom for morskjærlighet

Som en oase midt i det kaotiske sykehuset ligger et lite rom med sengeplasser til seks nybakte mødre. Der får de ro, hjelp og hvile. Og kanskje øyekontakt med babyen sin for aller første gang.

Vi ser den lille bylten med én gang. I et mykt, blått teppe mot den glisne plastmadrassen på sengen av stål. Én dag gammel. Moren sitter bøyd over jenta si og blir aldri ferdig med å stirre. Små grynt, noen få bevegelser med hendene, før søvnen igjen tar overtak. Det er rolig, stille og kun mumling i rommet. Åpner vi døra, ser vi et folkehav av travle leger, pasienter og pårørende. 

Viktig å følge dem opp 

Det er ikke så rart at alle løper, for sykehuset Melka Oda i Shashamane skal gi helsehjelp til 400 000 mennesker – på for liten plass og med for få ansatte. Men ett problem er løst, og det er hvor de skal gjøre av nybakte mødre. For det var en skikkelig nøtt. Det var ingen ledige rom noe sted på sykehuset. Løsningen ble å bygge et helt nytt bygg midt på gårdsplassen. Ikke stort, men akkurat passe, med støtte fra Kirkens Nødhjelp og samarbeidspartner Tamra.

 – For to år siden hadde ikke kvinnene som skulle føde eller hadde født, noe sted å være på sykehuset. Men takket være samarbeidet har vi nå dette rommet. Det er i bruk hele døgnet, sier doktor Hawi Kidanu. 
Bare i august i år ble det født 500 babyer ved sykehuset.

– Det er så utrolig viktig at vi kan følge dem opp etter fødselen, slik at de kommer i gang med ammingen, og får gitt barna vaksiner og helsehjelpen de trenger, forklarer hun.
Siden pågangen er så stor, kan de kun være der i 24 timer etter fødselen.

– Vi skulle gjerne hatt dem der lenger, men vi får gjort mye på 24 timer, ikke minst fortalt dem om at vi har helse- stasjon og tett oppfølging av mor og barn på sykehuset.

En helt ny start 

Omringet av sin mor og søster ligger 20 år gamle Fatoma Fayasa i en av de seks sengene. Selv om det verken er laken eller pute på plastmadrassen, har familien sørget for at hun ligger godt og mykt.
Hun skulle egentlig føde på en klinikk i landsbyen der hun bor, men én dag gamle Caaltuu hadde ingen planer om å vente. Under et besøk hos søsteren sin i Shashamane begynte plutselig fødselen. Da bar det rett til nærmeste sykehus. For 46 kilometer ble for langt å reise på humpete veier.

– Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå, siden dette er mitt første barn, men det gikk så fint, smiler hun. 
Mange på hennes alder har allerede flere barn, men selv har hun vært nøye med prevensjon.

 – Nå passet det bra med barn. Nå var vi klare for å starte en familie, sier Fatoma, som jobber som bonde. 
Tre svangerskapskontroller har hun vært på. Hun har vært nøye med det for å ta vare på sin egen helse og babyen i magen. 
Nå nyter hun den første dagen som mor på sykehuset. 

– De ansatte på sykehuset har vært helt fantastiske mot meg. De har passet på både meg og babyen min her i dette rommet. Jeg har følt meg trygg hele tiden. 

Hun trekker frem den første natten som spesielt viktig. For det er ikke så enkelt å komme i gang med ammingen helt alene. 

– Jeg er så glad for jeg fikk være her med datteren min. 
Fatoma har store drømmer for Caaltuu, for hun har ikke så lang skolegang selv. Kun fire år. 

– Selv fikk jeg ikke utdanning, men har et stort håp for datteren min. Jeg har alltid ønsket meg mer utdanning og ville bli lege, men måtte jobbe på gården. Jeg synes det er så morsomt å lære. 

Nå er hun mor for aller første gang og sier hun har fått troen på en annerledes fremtid. 

– Det å ha fått en datter betyr en helt ny start. 

Tilbake