Kirkens Nødhjelp magasinet
Antallet smittetilfeller av covid-19 har økt dramatisk etter eksplosjonen som ødela store deler av Beirut. Mange frykter å bli syke i en by som var i knestående allerede før eksplosjonen, og Kirkens Nødhjelp trapper opp sitt arbeid i kampen mot pandemien.
Trebarnsmoren Arze fikk kjøkkenbordet i ansiktet og mistet flere tenner da eksplosjonen rammet.
– Fra mitt hjerte, tusen takk for alt dette, sier Arze og feller noen tårer mens hun åpner den store esken med hygieneartikler fra Kirkens Nødhjelp.
– Mannen min gjorde alt for å få seg arbeid før eksplosjonen. Nå er det helt umulig. Vi har så lite og er samtidig redd for å bli smittet av koronaviruset. Vi er nesten ikke ute av huset. Derfor er jeg så utrolig takknemlig for å få så mye av det vi trenger, men ikke har råd til å kjøpe, sier Arze.
I en knøttliten, skitten og mørk leilighet i Bourj Hamoud i sentrum av Beirut bor familien på fem. Barna Ali (9), Nour (6) og Karim (1) jubler når de åpner den store esken med hygieneartikler. Munnbind, vaskemidler, sjampo, håndsprit, kluter, sanitærbind – og ikke minst tannbørster og tannpasta. Nour river av emballasjen og klemmer tannpasta på børsten. Barna ler, og mor Alia klapper i hendene.
– Dette hjelper oss veldig! Jeg har lært barna å vaske seg ordentlig, men vi har ofte ikke råd til å kjøpe det vi trenger. Nå har vi for lang tid framover, sier Alia og graver også selv i kassen som Kirkens Nødhjelp og vår partner IOCC har kommet med.
– Dere kom til rett tid! Mannen min er arbeidsledig etter eksplosjonen, og vi har nesten ingenting å leve av. Alt dette hadde vi aldri hatt råd til å kjøpe, så jeg er så utrolig takknemlig, sier Rose mens Sharon river plast og papir av en tann- børste og smiler.
Trebarnsmoren Rose Wadi Alaswad pakker opp den store esken med hygieneartikler fra Kirkens Nødhjelp sammen med datteren Marie Elene og sønnen Sharon.
Familien bor i en av Beiruts fattigste områder, noen få kilometer fra episenteret for eksplosjonen ved havna. At alt av vinduer, karmer og dører ble ødelagt, er svært krevende for en familie som kjem- per for å klare seg fra uke til uke. I tillegg er redselen stadig langt framme. Ikke minst hos barna.
– Marie Elene satt på verandaen og ble blåst over ende. Nå er hun redd hele tiden og vil ikke gå ut. Vi takker Gud for at ingen av oss ble drept, men det er vondt å se hvor engstelige barna fortsatt er. Så fort de hører en høy lyd, skriker de og klynger seg til oss, sier Rose.
11 år gamle Hadeel bor i en knøttliten leilighet i bydelen Naabba, et svært fattig område i sentrum av Beirut sammen med mamma og pappa, søsteren Alaà (9) og brødrene Humoudi (7) og Walid (5). Familien er opprinnelig fra Syria, men kom i fjor til Beirut som flyktninger.
– Da eksplosjonen skjedde, ble jeg livredd og løp ut sammen med mamma og pappa og søsknene mine. Alt ristet veldig, alle vinduene rundt oss ble knust, og det bråkte helt forferdelig. Hadde vinduene våre vært lukket, hadde vi helt sikkert blitt skadet. Når jeg hører høye lyder nå, så blir jeg veldig redd. Da tror jeg at det skal komme flere eksplosjoner. Det minner meg om krigen i Syria. Vi har nå bodd her i Beirut i nesten ett år, og jeg har følt meg helt trygg. Nå tenker jeg på krig igjen. Det er veldig vondt, sier Hadeel, som med sine egne opplevelser har bestemt seg for å hjelpe andre.
– Jeg håper at jeg kan få gått på skolen igjen. Det jeg aller helst vil, er å bli barnelege ... fordi jeg ønsker å hjelpe barn som ikke har det bra.
Tekst: Arne Grieg Riisnæs. Foto: Håvard Bjelland.
Tilbake