Kirkens Nødhjelp magasinet
De turte knapt å nærme seg elva. Det kunne bety voldelige og brutale angrep. Mindre vann og kortere regntid hadde gjort venner til fiender. En mur ble løsningen.
Akkurat nå er elva helt tørr. Her var det vann store deler av året før. Men fordi regnet kommer sjeldnere og sterkere, begynte konfliktnivået å øke. Klimaendringene har gjort det allerede tørre området i Treij i Darfur i Sudan enda tørrere. Det fikk fredelige naboer til å begynne å krangle.
Like utenfor den lille landsbyen Treij, et par timer fra Zalingei, ligger denne elva. Den har i en årrekke gitt vann til dyra, til grønnsakene og til vask av mennesker, klær og hus. Fordi den fyller seg opp i regntiden, har den hatt nok vann til å tilfredsstille alle behov. Men de siste tiårene har noe skjedd. Regntiden er ikke lenger forutsigbar. Man kan ikke lenger vite om det kommer mye eller lite vann, eller om det blir flom eller normal nedbør. Det betyr at elva ikke lenger alltid har nok vann til alle.
– For å komme til området hvor det er litt vann i elva, må man krysse naboens grønnsaksåkere, forteller Hassan Ismael, som er leder i landsbyen.
Før kunne dyra drikke vann fra elva fra egen eiendom, men fordi det ikke alltid er vann der lenger, må man forflytte seg opp og ned elveleiet. Det betyr at dyr og mennesker må krysse naboenes eiendom, ofte gjennom åkere for å komme seg til vann.
– Elva ble en kilde til bråk og konflikter, spesielt mellom bønder som drev med jordbruk, og bønder som drev med kveg, forklarer Ibrahim Bakor, som er sjeik i området.
Historisk deler mange naboer også fellesområder hvor det er årelange avtaler om fordeling av jorda. Men når det blir konflikter rundt vann, blir det uroligheter.
Derfor har det vært viktig å jobbe både med fred og forsoning, men også å finne tiltak mot klimaendringer.
– Med hjelp fra Kirkens Nødhjelp har vi startet en komite som har prøvd å løse dette, forklarer Ismael.
I fellesskap har de nå bygget en sanddam. Rett og slett en mur midt i elva.
Denne muren samler opp sanden så vannet ikke graver store flerrer i landskapet, men stoppes av sanddammen. I tillegg sørger muren for en jevn strøm av vann gjennom hele året. Det pipler over og gir mer forutsigbar tilgang til vann.
Sanddammen er plassert slik at dyr og mennesker har tilgang uten å gå gjennom grønnsaksåkerne.
– Det betyr også at vi kan ha vann opptil et halvt år lenger her. Det at vannet varer lenger, gjør at vannstanden ikke blir så høy, slik at landskapet beholder fuktighet over lengre tid, sier Ismael.
– Nå har trær og planter begynt å gro langs elva også, så her har det også blitt frodigere når det er tørke, legger han til.
Tekst: Anette Torjusen. Foto: Håvard Bjelland.
Tilbake