Kirkens Nødhjelp magasinet
Akkurat nå ligger Grace trygt i mammas armer, bare én dag gammel. Omfavnet av morskjærlighet og nærhet etter en god og trygg fødsel. Dessverre er tallene dystre. Mange barn i Afrika lever aldri til de blir fem år.
Innerst i kroken på fødeavdelingen hører vi små forsiktige grynt. Når vi titter inn, ser vi at det er Grace som er i ferd med å våkne. Hun ligger i mammas favn på en av sengene i salen. Bare timer har gått siden hun ble født.
– Jeg kjenner meg så lykkelig her jeg ligger med Grace i armene mine. Hun er mitt første barn, og det er så mye større enn jeg hadde forestilt meg. Jeg håper hun får en trygg og god fremtid. Det er alt jeg ønsker meg, smiler mamma Anita Lamisoni (24).
Grace er født i Malawi, på fødeavdelingen til helsesenteret Mbwatarika, som Kirkens Nødhjelp har bygd. Alt er godt og trygt for Grace nå, men utenfor veggene venter et hardt liv og en beinhard statistikk. Mer enn 90 prosent av barn som dør før de fyller 18 år, dør før de fyller fem.
Malawi er et av verdens fattigste land, og de står i mange kriser. Akutt vannmangel, tørke og flom gjør at tilgangen til mat er kritisk. Så kritisk at Grace har 50 prosent sjanse for at veksten hennes hemmes av underernæring. I tillegg har pandemien gitt et voldsomt oppsving i antall barneekteskap og tenåringsgraviditeter. I noen områder har dette doblet seg.
En god start på livet begynner med en trygg fødsel. Derfor har Kirkens Nødhjelp bygd fødeavdelinger flere steder i Malawi. Samtidig sørger vi for gode jordmødre.
Da Grace ble født, var det Hilal Wasil (27) som var på vakt. Han tok imot Grace og hjalp Anita gjennom sin første fødsel. Og Anita kan ikke få fullrost ham.
– Jeg følte meg både trygg og ivaretatt på beste måte, så nå kan jeg faktisk si at jeg hadde en fin fødsel, selv om den var lang og vond.
Hilal, som også er ansvarlig for svangerskapskontrollene, kan ikke få understreket nok hvor viktig det er å komme seg til en fødeavdeling. Han rykker også ut på motorsykkel til mødre som ikke når frem i tide.
– Vi ser at mange går over tiden, aborterer eller får massive blødninger etter en fødsel. Derfor er det så viktig at gravide og nybakte mødre blir fulgt tett opp.
Hilal Wasil er jordmor ved fødeavdelingen ved helsesenteret som vi har bygd. Her sjekker han at alt er vel med Grace etter fødselen noen timer tidligere.
Anita får bare en natt på sykehus før hun må videre. Det er mange som skal føde, og kamp om plassene. Totalt dekker fødestuen 3000 husholdninger. Mamma, bestemor og svigermor har akkurat kommet for å følge Anita og Grace hjem.
Inn på gårdsplassen kommer den lille røde bilen som familien har fått låne. Og det er ikke bare mor og barn som skal inn i bilen. Pappesker med høner, blomster og mat skal også med. Gavedrysset har allerede begynt, og pappa Antony Kamanga (26) har nok å stri med for å få plass til alt.
Med en liten følelse av å krysse privatlivets grenser for oss nordboere blir vi invitert med for å se hvordan nyfødte barn blir mottatt på landsbygda i Malawi. Med varme og vennlighet inviterer de oss med hjem.
Her er Grace trygt hjemme i landsbyen sammen med mamma Anita. De skal bo hos moren til Anita en stund fremover, slik at de får hjelp og støtte i den første barseltiden.
For å komme til landsbyen må vi kjøre cirka en halv time på sandveier. Den lille familien på tre skal bo hos moren til Anita, slik at de får hjelp og støtte i barseltiden.
Antony klarer ikke å skjule gleden over å ha blitt pappa. Smilet går nesten rundt.
– Jeg er så velsignet med vakre Grace – og ikke minst takknemlig. Nå skal jeg gjøre det jeg kan for å gi henne et godt liv og god helse, sier han mens han legger Grace trygt i bestemors armer i forsetet av bilen.
Det er ikke vanskelig å høre sangen i det fjerne. Idet vi nærmer oss, ser vi kvinner i fargerike chicenge – et bomullsomslag som fungerer som skjørt – som danser og synger velkomstsanger for Grace og moren hennes.
Mens gavedrysset fortsetter, står den lille familien på verandaen. Klare til å starte sitt nye liv.
Anita, som jobber med å lage kombucha, har nå tre måneders svangerskapspermisjon før hun skal tilbake i jobb. Men akkurat nå er øynene kun festet på Amazing Grace.
Etter én dag på sykehus, må Anita reise hjem, for det er mange om plassen. Her blir de hentet utenfor sykehuset og det er mormor som holder lille Grace.
Tekst: Anette Torjusen. Foto: Håvard Bjelland.
Tilbake