Kirkens Nødhjelp Magasinet

04 2022

Katerina fra Odessa måtte flykte gravid

Ukraina

Fryktet for barnet i magen da hun flyktet

Katerina fra Odessa flyktet fra krigens grusomheter med babyen i magen. – Det eneste jeg ba om, var en trygg fødsel.

TEKST: Markus Plementas FOTO: Håvard Bjelland

Hun husker godt dagen da krigen brøt ut i Ukraina. Det var sent, og hun hadde lagt seg for kvelden. Plutselig våknet hun brått av kraftige skudd.

– Jeg skjønte ikke hva som foregikk. Det var først morgenen etter at vi forstod at krigen var brutt ut, forteller Katerina.

FIKK PANIKK

Etter noen dramatiske døgn tok hun den tunge beslutningen om å flykte fra Ukraina og komme seg i sikkerhet i nabolandet Romania. Barnet i magen ville hun beskytte for enhver pris. De siste dagene hadde hun gjentatte ganger måtte søke dekning fra bomberegnet.

– Jeg fikk panikk. Det eneste som betydde noe, var å få barnet i magen i sikkerhet. Kroppen var i høygir hele tiden, og jeg klarte ikke slappe av før vi klarte å krysse grensen, forteller hun.

Flukten tok henne hit til senteret i byen Iași, ikke langt fra den ukrainske grensen. Her får hun den oppfølgingen, tryggheten og omsorgen hun trenger, uten å måtte frykte for bomber og granater.

På flyktningmottaket i Iași bidrar Kirkens Nødhjelp med blant annet mat, senger og bidrag til livets opphold til mennesker som har måttet flykte fra krigen.

MicrosoftTeams-image (122).jpg

FØDTE I TRYGGHET

Katerina flyktet sammen med sin mor, tanten og katten sin. Barnefaren til den kommende babyen måtte bli igjen i hjemlandet. Nå sørger han for at de ukrainske soldatene får matforsyninger, men skulle situasjonen kreve det, blir også han sendt til fronten.

I september fødte Katerina en jente og fikk all den støtten og tryggheten hun trengte. Nå har hun flyttet til et nytt hjem og får fremdeles bidrag til livets opphold og til babyklær og leker. Senteret i Iași hjalp også til med babyens dokumenter, og hun fikk ammerådgivning og morsmelkerstatning. Fremdeles kommer hun innom senteret med babyen på armen.

– Jeg håper på å få reise hjem igjen så snart som mulig, men jeg vet ikke når det blir mulig. Byen min er blitt ødelagt og må bygges opp igjen. For meg er trygge omgivelser for barnet det aller viktigste nå, sier hun.

Tilbake