Kirkens Nødhjelp magasinet
Tord Gustavsen turnerer verden rundt og spiller på store scener, men det er i kirken han trives best. Nå er han klar for julekonsert for Kirkens Nødhjelp for sjette gang.
Artistene på julekonserten varierer år for år, men Tord Gustavsen er alltid med. Det opplever han som så naturlig at han ikke en gang husker hvorfor han ble med første gangen.
– Jeg er vokst opp med Kirkens Nødhjelp, vi hadde alltid den lille bøssen på middagsbordet, og jeg har deltatt i fasteaksjonen i alle år. Det er naturlig for meg å bidra med det lille jeg kan, sier Gustavsen.
Han er vokst opp i kirken, fra søndagsskole via Ten Sing til det liberale Kristelige Studentforbundet; han har vært sivilarbeider og musiker for Kirkens Bymisjon og kirkegjenger i Paulus kirke i Oslo. Nå har han til og med fått et kall som kantor i Bærum. Vi merker at Gustavsen tar sats når vi spør han hva den kristne troen har betydd for ham.
– Det har formet grunnstrukturene i tenkningen om livet og eksistensen. Jeg er utrolig takknemlig for å allerede som barn ha fått et levende forhold til nestekjærlighetsbudene og Jesus fortellinger. Så har jeg også studert psykologi og religionshistorie, noe som har gjort at jeg har måttet kjempe med kirkearven min. Heldigvis er kirken i Norge åpen og vidsynt nok til å ha plass til både tvil og utvikling, sier Gustavsen.
– Hva har det betydd for deg som musiker?
– I alle de kirkelige sammenhengene jeg spilte i, fikk jeg tidlig erfaring fra å spille i større forsamlinger. Og opplevelsen av at musikk er viktig, men samtidig del av noe større. Den fremmedgjøringen og nervøsiteten som konsertsituasjoner med klassisk musikk ofte gir, hadde jeg lite av. Men jeg spilte også mye klassisk pianomusikk for meg selv og er veldig takknemlig for den arven også. Jeg er veldig glad i allsangtradisjonen. Og i salmene. Det og spirituals-tradisjonen har vært et grunnfjell i mitt musikalske og åndelige liv, som har vært avgjørende viktig for kreativ utvikling i spennet mellom forankring og søken. Bandet mitt og jeg har en veldig lengsel etter en skjønnhet som er noe mer enn bare det som er pent. Jeg synes det er utilfredsstillende å skille mellom den melodiøse og den moderne jazzen. Når jeg spiller det jeg helst vil, blir det melodisk, men intenst, noe som er noe helt annet enn pyntelig og pent. Ekte skjønnhet er ikke lettkjøpt, sier han.
Til julekonsertene samles det historier fra Kirkens Nødhjelps arbeid over hele verden. Historier som Gustavsen har sittet og hørt på, igjen og igjen. Mest inntrykk ga historien om Laba, en av doktor Denis Mukweges overlevende.
– Å få barn selv gjør jo noe med identifikasjonene med foreldre som opplever fattigdom, krig, flukt og barnedødelighet. Så gjelder det bare at den lammende følelsen av tragedie kan kobles med ønsket om å bidra, at vi er her for å se om vi kan hjelpe littegranne. Jeg har veldig tro på at Kirkens Nødhjelp vet hva de gjør, og at hjertet er koblet med hjernen i arbeidet, sier Gustavsen.
– Gjenspeiler historiene du hører seg i musikken?
– Alltid. Man er som jazzmusiker alltid preget av det som skjer før en konsert, sier Gustavsen.
– Du har allerede vunnet Spellemanns-prisen og vært høyt oppe på VG-lista. Hva er neste drøm i oppfyllelse?
– Jeg spiller med de beste folkene og har etter 11 år tatt opp igjen Tord Gustavsen Trio. I trio-formatet får pianoet være det melodiske hovedinstrumentet, samtidig som at vi er mange nok til å ha ulike roller og spille hverandre gode. Ellers ønsker jeg veldig å kunne kombinere det å turnere verden rundt med å jobbe som kantor. Jeg har et veldig hjerte for kunstmeditasjoner i kirken. For meg er det er en sterk parallell mellom liturgisk drama og spenningskurvene i en konsert. Og det handler om tilstedeværelse og hengivenhet. Det er som meditasjon og bønn, det åpner både utover mot noe større og innover mot den innerste kjernen i oss selv og det hellige der, sier Gustavsen.
Tilbake