Kirkens Nødhjelp Magasinet
Afghanistan:
Jeg sto og vasket opp da skjelvet kom. Hele bakken gynget, og det raste rundt meg. Jeg falt og prøvde å komme meg på beina igjen, men falt igjen. Jeg var livredd for at vi skulle dø der og da, den ufødte babyen min og jeg,
TEKST: Arne Grieg Riisnæs FOTO: Håvard Bjelland
Ordene tilhører ettbarnsmoren Nabija fra landsbyen Chahak i Afghanistan. En av mange landsbyer som ble fullstendig jevnet med jorden da fire store jordskjelv rammet den vestlige delen av Afghanistan i oktober i fjor. Tusener ble drept og skadet i området rundt byen Herat, og FN anslår at mer enn en kvart million mennesker i 382 landsbyer ble berørt. Av disse har en stor andel fått husene sine helt eller delvis ødelagt.
Nabija fødte sitt første barn få dager etter det katastrofale skjelvet, og den nybakte moren kunne lite annet enn å pakke sin nyfødte sønn Amir inn i ulltepper midt blant ruinene.
– Huset vårt var helt ødelagt, og vi måtte leve under åpen himmel. Alt var ødelagt rundt oss, og med konstante sandstormer rundt oss var det helt forferdelig, sier Nabija og klemmer den vesle gutten sin hardt til seg.
– Vi var likevel blant de få heldige, sier hun og ser ned. Familien mistet til sammen 37 slektninger.
Far og bestefar Abdul Zahir slutter seg til oss. Han gnir seg fortvilet i pannen og gråter.
– Jeg gravde ut så mange døde slektninger, det er så ufattelig vondt, sier Zahir.
Kirkens Nødhjelp har vært på bakken i Afghanistan siden 1979 og har siden den gang jobbet med omfattende kriserespons og langsiktige utviklingsprosjekter i landet. Det gjorde oss i stand til å umiddelbart respondere på jordskjelvet. Som første humanitære organisasjon delte vi ut akutte nødhjelpsartikler kun få dager etter at landsbyen Chahak ble lagt fullstendig i ruiner: mat, vann, medisiner, telt, tepper og klær. Vi fortsetter nå byggingen av midlertidige husværer og sørger for mat til de jordskjelvrammede fra store feltkjøkken.
– Om vi har opplevd et mareritt, er jeg og familien min så takknemlige for all hjelpen vi har fått av dere. Vi kunne aldri ha klart oss uten, sier Abdul Zahir.
– Afghanistan lå for lengst med brukket rygg, og en ny naturkatastrofe var det siste landet trengte, sier Margrethe Volden, seksjonsleder for Asia i Kirkens Nødhjelp.
– Ifølge FN vil 23,3 millioner mennesker, inkludert 12,6 millioner barn, ha behov for humanitær hjelp i landet i 2024. Selv om mye hjelp kommer fram, er behovene enorme – vi må ikke glemme Afghanistan, sier Volden.
Tilbake